Overflod

Sitter nok i glasshus når jeg drister meg til noen refleksjoner. Men som sagt har jeg tråkket i salaten tidligere også. Så en gang fra eller til betyr kanskje ikke så mye.

Vel. Jeg kan ikke la være være å tenke på at man i tredveåra ble nektet kneipbrød i matbua fordi fattigforstanderlappen var brukt opp. Jeg var heldig. Det manglet ikke kneip i vårt hjem. Kansje det faktisk hadde noe med nøysomhet å gjøre. Å kaste mat var i hvertfall forkastelig. Mors sterke blikk ordnet det.

Så hopper jeg til dagens situasjon. Heldigvis henger 30-årene i meg, selv om jegs selvfølgelig ikke ønsker dem tilbake. Jeg er ikke flink nok, men prøver i min alenetilværelse ikke å la brødet blir for hårdt til å tygge i. Men mine kjære flyvende venner får nyte godt av harde smuler. Likevel føler jeg meg truffet midt i “overflod av daglig brød” at jeg ikke kjenner min besøkelsestid sterk nok.