Overskudd og oppdrift i Normisjon

Kjetil Vestel Haga har fått en mildt sagt uvanlig start på sin tid som generalsekretær. Han begynte 1. oktober i fjor, og kunne lørdag ønske velkommen til den aller første digitale generalforsamlingen i Normisjon.

Overskudd

Det har på flere områder vært gode år for Normisjon. Økonomien er snudd, og for 2020 er det bokført overskudd på hele 148 millioner.

Størrelsen på overskuddet skyldes i all hovedsak eiendomssalg, men driften gikk i overskudd også når man ser bort fra disse salgsinntektene.

Likevel ser både gjenvalgt styreleder Hallgeir Solberg og generalsekretær Haga seg nødt til å spørre om man prioriterer tydelig nok, underforstått om man er villige til å velge bort mye nok til at man har krefter til å konsentrere seg om det aller viktigste.

Haga pekte i sitt visjonsforedrag frem mot neste generalforsamling i 2024, hvor man skal lande en ny samlet strategi for Normisjon.

I årene fremover vil generalsekretæren involvere hele organisasjonen i arbeidet med å peke ut kursen fremover.

I sakspapirene til årets generalforsamling kunne man lese Ecuador og Cuba blir nedskalert til vennskapsland. Dermed vil relasjonene kunne bestå, men overføringen av midler stanser opp. Dette er et forsøk på målrette ressursene mot de områdene man satser mest på.

Viktige spørsmål

Hagas foredrag var i stor grad relatert til et knippe aktuelle spørsmål:

– Når vi nye mennesker med evangeliet?

– Er arbeidet i tråd med vår visjon og vårt kall?

– Hva skal vi være kjent for i Normisjon?

– Hvordan koble virksomheten ute bedre sammen med virksomheten i Norge?

Utfordringer

For å svare på dette bestod foredraget også av flere videoinnslag hvor Normisjons ledere på ulike områder fortalte litt om både status og aktuelle utfordringer på deres felt. Dermed fikk delegatene innblikk i arbeidets art fra noen av dem som har skoen på.

Haga fremhevet Soul Children som Norges raskest voksende korbevegelse, og la inn over den digitale forsamlingen hvilken utbredelse dette arbeidet har.

Fellesskapsutvikler Vegard Tennebø pekte på at mens 8 av 10 medlemmer i de tradisjonelle misjonsforeningene er i pensjonsalder, oppgir 59 prosent av menighetene at barnefamilier er den største gruppen blant medlemmene deres.

Dette er ingen ny utvikling, og generalsekretæren understreket både i intervju med Dagen og på selve generalforsamlingen at de vil ta vare på alle medlemmene. Samtidig er det liten tvil om at det er gjennom menighetene mesteparten av rekrutteringen finner sted.

– Vi må være det gudsfolket alltid har vært – et folk på vandring, sa Tennebø.

Fremtidstro

Det er utvilsomt lettere å innlede en generalsekretærtid med overskudd enn om situasjonen var motsatt. Og Haga virket oppstemt med tanke på å kanalisere kreftene slik at de i størst mulig grad kan bidra til å realisere visjonen: «Jesus Kristus til nye generasjoner og folkeslag».

For alle misjonsledere kan det i 2021 være lett å se seg blind på vanskelige dilemmaer. Man forvalter en rik arv, men må samtidig innse at forutsetningene i dag er ganske annerledes enn for noen generasjoner siden.

Samtidig finnes det fortsatt mange muligheter, både for arbeidet i Norge og ikke minst rundt i verden.

Derfor var det både alvor og fremtidstro å spore da generalsekretæren helt til slutt i generalforsamlingen ba Gud om hjelp til å gjøre kloke avgjørelser slik at flere får høre evangeliet.

Sette mot i folket

I etterkant av generalsekretærens foredrag var det satt av tid til respons, selv om rammene var vesentlig redusert sammenlignet med hvordan det vanligvis er på generalforsamling.

Men tidligere generalsekretær Rolf Kjøde konstaterte at «Dette vil jeg være med på». Pastor Egil Elling Ellingsen i IMI-kirken skrev også det samme i chatten, «Dette ønsker vi å være med på».

Et visjonsforedrag har noe av sitt viktigste potensial i det å sette mot i folket.

Ut fra responsen å måle så det ut for at generalsekretæren lyktes med det. Han var verken overivrig eller overambisiøs, men klarte å formidle behovet for nøkterne prioriteringer samtidig som også entusiasmen skinte gjennom.

Folkehøgskoler

Og det skal sies: Når man leser gjennom treårsmeldingen som er laget til generalforsamlingen, den er på nærmere 150 sider, forstår man at det er stort omfang over arbeidet Normisjon driver.

Det samme kunne man sagt om flere andre grener av det lavkirkelige og frikirkelige Kristen-Norge, men denne gangen er det Normisjon som står i fokus.

Bare det å se gjennom alle skolene Normisjon eier helt eller delvis sier mye om hvilken innsats som har vært lagt ned gjennom mange år.

Og som Normisjons nye kommunikasjons- og markedsleder Victoria Bø fremhevet da hun omtalte denne delen av arbeidet: I rapporten fra Bjerkely folkehøgskole står det at «Skolen har få kristne elever og oppleves som en stor misjonsmark.»

Det sier noe om både elevtilfanget på de kristne skolene, mobiliserings- og rekrutteringspotensialet for eierorganisasjonene og om misjonspotensialet som finnes i vårt eget land.