Øyeblikkene som forsvant

Selvhjelpsbøker selges unna som aldri før. Vi lever i effektiviseringens tidsalder. Arbeidsgivere skal ha «mer for mindre» og du må sjonglere mange oppgaver på en og samme tid. Samtidig ligger smarttelefonen din alltid noen centimeter unna deg, klar til å ødelegge ditt fokus og gi deg distraksjoner. Jeg går ut ifra at mange nikker anerkjennende til disse setningene. Vi sliter med å kjede oss, til å legge merke til og nyte øyeblikkene som oppstår. 

Det er mange som melder om økt stress, utbrenthet og psykiske plager. Vi går rundt med en rastløshet og uro over at vi alltid må foreta oss noe. Og i de stundene hvor vi ikke er nødt til å gjøre dette, gir mange etter for smarttelefonens tiltrekkende kraft. Det er som at vi aldri lenger skal stå stille. Alltid skal vi utvikle oss, forbedre oss selv. Bli den beste utgaven, som det heter. Vi skal optimalisere. Økonomiske vekst har blitt luften vi puster i. Samfunnet legger ikke opp til at dine øyeblikk skal fremkalle ro, langsiktig tenkning og langsom tid. Det må du stå opp for selv. 

Hovedsakelig er jeg bekymret for hvordan manglende pusterom og ro påvirker oss som mennesker, og medmennesker. Mange spiser middagen sin mens de ser på Netflix eller annen underholdning. Hører på lydbok mens man lager middag. Å aldri gjøre én ting av gangen, påvirker naturligvis vår evne til å fokusere. Vi unngår å kjede oss. Smarttelefonene lar oss ta inn hele verden i vår stue. Skillet mellom det private og det offentlig rom blir stadig mer utvisket.