Øyvind Åsland: Noen avsluttende ord om min avgang

Jeg kom for noen dager siden tilbake i Norge etter noen uker utenlands. Det var nødvendig for meg å få noe avstand til debatten om min avgang.

Jeg har også trengt å bearbeide det faktum at jeg plutselig ikke lenger har et ansettelsesforhold til Misjonssambandet – etter nær 30 år sammenhengende i ulike stillinger og roller.

De siste dagene har jeg lest noen av de mange artiklene som er blitt trykket om min avgang og om uroen i Misjonssambandet. Jeg ønsker ikke å bidra til å forlenge debatten som har pågått i mange uker.

Dessuten inneholdt sluttavtalen som hovedstyrets formann og jeg underskrev som kjent en taushetsklausul som begrenser hva slags informasjon som kan gis. Denne avtalen vil jeg respektere. Likevel vil jeg oppklare to ting:

For det første vil jeg si tydelig at det var hovedstyret, og ikke jeg, som krevde at denne klausulen skulle inn i sluttavtalen. Jeg ønsket åpenhet, noe som også kan dokumenteres. Det er beklagelig at det i et intervju med hovedstyrets formann i Vårt Land kom frem et feilaktig inntrykk av realitetene.

For det andre vil jeg kort problematisere en antydning Jon Kvalbein flere ganger har kommet med om at jeg lenge visste at hovedstyret ønsket min avgang som generalsekretær, men at jeg likevel nektet å slutte. Det blir galt om jeg offentlig redegjøre for den fortrolige dialogen jeg – eventuelt – har hatt med hovedstyret eller hovedstyrets formann om mitt arbeidsforhold.

Men jeg vil understreke at jeg aldri har utfordret hovedstyrets rett til å bestemme hvem som skal lede Misjonssambandet. Det er heller ikke slik at jeg har kjempet for å bli i en stilling hvor jeg ikke er ønsket.

Jeg er glad i Misjonssambandet. Selv om jeg ikke lenger er ansatt, er jeg fortsatt engasjert i organisasjonen. I forrige uke var jeg med som frivillig på UL og gledet meg over god forkynnelse, engasjert ungdom og et felles ønske om å nå lenger ut med evangeliet. Jeg støtter fullt ut Misjonssambandets teologiske ståsted og mener ingenting er viktigere enn å realisere visjonen «Verden for Kristus».

Det har nå gått over en måned siden jeg sluttet som generalsekretær. For meg er det viktig å se fremover. Etter at jeg sluttet 15. mai, har jeg bevisst avstått fra å si noe om min avgang. Jeg har vært redd for – og er det fortsatt – at en opphetet debatt og harde fronter kan skade organisasjonen. Mitt ønske nå er at det blir ro i organisasjonen så raskt som mulig etter generalforsamlingen.