Kommentar
Øyvind Åslands avgang: En dag for historiebøkene
Overraskelsen var stor da meldingen om Øyvind Åslands avgang kom tirsdag ettermiddag. Frem mot generalforsamlingen må misjonsfolket få vite hvilke vurderinger hovedstyret har gjort.
Siden høsten 2020 har det vært indre uro i Misjonssambandet. Bakteppet har vært en rekke varslingssaker, med kritikk av organisasjonskulturen som en slags overbygning. Generalsekretæren har vært adressaten for mye av denne kritikken.
Men han har stått støtt, selv om han overfor Utsyn i januar erkjente at han i fjor hadde vurdert å gi seg. Det hadde vært lettere å forstå om han trakk seg i fjor høst, for eksempel. Da var det offentlige trykket enda sterkere.
Da kunne han ha sagt at elleve år som generalsekretær fikk være nok. Når han nå må gå mindre enn to måneder før generalforsamlingen, er det opplagt at dette ikke var planen. Det er også overraskende å lese at hovedstyret har inngått avskjedsavtale med generalsekretæren uten å ha noen stedfortreder på plass, fem dager før arbeidsforholdet avsluttes.
Åsland sier selv i pressemeldingen at avgangen henger sammen med krevende samarbeidsforhold med hovedstyret den senere tiden. For dem som har fulgt Misjonssambandet er ikke akkurat det spesielt overraskende.
Økonomileder Øystein Frøysa sier til Misjonssambandets nettsider at han de siste månedene har skjønt at hovedstyret har «ønsket å presse generalsekretæren ut av organisasjonen». Det er sterkt når Frøysa sier at «Dette er sjokkerende brutalt. Det er vondt og problematisk, og jeg tror det er ødeleggende for organisasjonen.»
Han går også så langt som å si at «det gjør noe med oss som ledergruppe» når Åslands avgang skjer så brått som den skjer. Dermed er det nærliggende å spørre om det er flere enn generalsekretæren som kommer til å gå av. Også informasjonsleder Espen Ottosen, som ellers ville ha vært den mest opplagte kandidaten som stedfortredende generalsekretær, uttaler seg kritisk til hovedstyret.
Foran hovedstyrets møte i februar ble det spekulert i at det kom til å skje ting der. Kilder tett på hovedstyret antydet at det var noe på gang. Nå ser det ut for at det var det.
Det er nærliggende å anta at hovedstyret har vært delt, og at man først nå klarte å finne en løsning som var tilstrekkelig samlende. Hovedstyrets leder Raymond Bjuland har vært under krysspress. En del mener den administrative ledelsen har håndtert uroen så dårlig at hovedstyret må ta grep. Andre mener uroen har vært ødeleggende for organisasjonen, og at man nå må slå ring om ledelsen.
Om noen uker kommer sakspapirene til generalforsamlingen. Blant disse finner vi valgkomiteens innstilling til nytt hovedstyre, og kontrollkomiteens rapport. Særlig sistnevnte har det vært knyttet forventninger til, fordi det er den siste formelle instansen som kan vurdere hovedstyrets håndtering av varslingssakene før selve generalforsamlingen.
Nå gjenstår det å se hvilke krefter som blir satt i spill. Det er neppe mange som jubler i dag, selv om en del varslere og deres støttespillere nok trekker et lettelsens sukk. Samtidig har blant andre Endre Stene, som har fungert som en talsmann for varslerne, understreket at deres anliggende ikke er knyttet til personen Øyvind Åsland. Dermed er ikke nødvendigvis problemet løst i og med hans avgang, slik de vil se det.
For Åsland selv er dette en trist utgang. Det var et knapt flertall i hovedstyret som ansatte ham i 2010, men han har gått inn i jobben med hud og hår, og har vært levende opptatt av å fornye Misjonssambandet i ønsket om å realisere visjonen «Verden for Kristus».
Nå signaliserer han at han ikke kommer til å være til stede under sommerens generalforsamling.
Nå signaliserer han at han ikke kommer til å være til stede under sommerens generalforsamling. Det må være ganske spesielt for ham, og også for organisasjonen. Men det er samtidig forståelig, og antakelig også klokt, situasjonen tatt i betraktning.
En del vil nok mene at det var på høy tid at hovedstyret tok grep. Når det var et slikt utfall de valgte å gå for, hadde det nok vært en fordel for alle parter om det hadde skjedd tidligere. Når avskjeden skjer slik den skjer, bidrar nok det til at mens uroen avtar i noen deler av organisasjonen, øker den i andre deler.
Derfor er det spesielt viktig at hovedstyret legger kortene på bordet og forklarer hvordan de har arbeidet seg frem til den dramatiske slutningen som nå er kjent. 10. mai 2022 ble en dag for historiebøkene i Norsk Luthersk Misjonssamband.