På frierferd der kirker stenges og sprenges
Mens kinesiske myndigheter stenger og sprenger kirker, har kong Harald og norske næringslivsledere vært på frierferd til Beijing.
Norske politikere og handelsmenn vil mer enn gjerne utnytter den nye varmeperioden i Beijing. Samtidig er svært mange kinesere i ferd med å bli dyttet ut i en barskere kulde enn Norge var i etter Fredsprisen til Liu Xiabo.
De hovedsakelig muslimske uigurene er trolig de hardest rammede av Kinas minoriteter. I en fersk rapport fra Christian Solidarity Worldwide i forrige uke bekreftes andre rapporter om grusomhetene i Xinjiang-provinsen.
Annonse
Minst en million uigurer og kasaker er plassert i omskoleringsleire. Bare det å ha hatt meldingstjenesten WhatsApp på telefonen eller hatt tilgang til religiøs litteratur på nettet eller besøkt et «sensitivt» land, har vært nok til å havne i omskoleringsleire, melder Christian Solidarity Worldwide (CSW).
CSW har intervjuet folk som har kommet seg ut og familier til fanger. Interneringen er først og fremst basert på etnisitet. Men den har også en religiøs dimensjon, melder CSW. I leirene er muslimer bedt om å avsverge sin tro. Utenfor leirene er et stort antall moskeer ødelagt. Også kristne uigurer er sendt i omskoleringsleire, fremgår det.
Kinas undertrykking av trosfriheten er sterkere enn noen gang siden Kulturrevolusjonen. Landets grunnlov beskytter trosfriheten. Men begrepet «normal religiøs aktivitet» er vidåpent for innstramming. I Xi Jinpings Kina skal religion bygge opp under landets sosialistiske verdier. Dette er tvang.
Religionsloven ble strammet inn 1. februar. Loven har «nasjonal sikkerhet» som perspektiv og kobler religiøs aktivitet tett til ekstremisme. Kampen mot ekstremisme er viktig, men den blir farlig når definisjonen av begrepet er så vid at vanlig religiøs aktivitet rammes. En totalitær diktator som vil ha full kontroll ser fiender også i religiøse grupper som møtes jevnlig.
Kina har siden 50-tallet, med unntak av årene under den katastrofale Kulturrevolusjonen, hatt en statsgodkjent kirke: Tre Selv Patriotiske Bevegelse som skal være selvforsørgende, selvstyrt og selvutbredende.
Men ved siden av har det vokst frem husmenigheter som ikke har villet la seg styre. Mange steder har myndighetene de siste årene heller ikke grepet inn mot store, uregistrerte kirker som har fått operere åpent. Men nå strammes det inn igjen. Flere kirker er jevnet med jorden. Enda flere stenges.
I Beijing har for eksempel den uregistrerte kirken Zion i årevis fått samle hundrevis hver søndag. Men i april ble kirken – som så mange andre – pålagt å installere overvåkningskamera 24 timer i døgnet, slik at myndighetene kunne vite hvem som gikk der – og sikkert sjekke om partifolk gikk til gudstjeneste. Kirken nektet kamera i kirkerommet. Da startet politiet å trakassere kirkegjengere. I september ble kirken stengt.
I Henan-provinsen er et hundretalls kirker stengt. Og stengingen fortsetter. 8. oktober ble minst seks kirker stengt i én by i en by i Guizhou-provinsen i Sørvest-Kina. Begrunnelsen var at de er «ulovlige religiøse lokaler», melder CSW.
Annonse
Innstrammingen rammer også Tre Selv-kirken som mange steder er pålagt å erstatte kors med kinesiske flagg. Kirken skal bli «mer kinesisk». Enkelte ledere er arrestert. Menigheter er tvunget til å synge sosialistiske sanger for å vise lojalitet til kommunistpartiet. Men heldigvis får distribusjonen av bibler fra bibelselskapenes trykkeri i Nanjing fortsette. Noen bokhandleres nettsalg av bibler er derimot stoppet.
Religiøse fanger fra alle religioner utgjør en betydelig del av Kinas samvittighetsfanger som kan telles i titusener, ifølge Freedom House.
Innstrammingen rammer også tibetanske buddhister. Larung Gar, verdens største tibetansk-buddhistiske lærested, ble tidligere i år underlagt statlig kontroll. I fjor høst ble tibetanske munker i Xinjiang pålagt å integrere sentrale sosialistiske verdier i sin religiøse praksis og gjøre tilbedelsen «mer kinesisk». Overgrepene mot Falun Gong er grove.
Det er gledelig at den norske innsatsen for menneskerettigheter og religiøse minoriteter, ikke minst i Midtøsten, trappes opp i forslaget til neste års statsbudsjett. Men dette jubileumsåret for Verdenserklæringen for menneskerettigheter er ikke året for å la eksport av laks og en bok om Edvard Munch føre til uklar mumling om en bekymringsfull innstramming i Kina.
