På rundtur i himmelen?
Det er nokså harmløst at en gutt på 11 år tror han var i himmelen og møtte bestefar og Samson og Jesus mens han lå i narkose. Men det er ikke like harmløst at hans far – en mann med teologisk utdannelse – gir ut fortellingen om sønnens rundtur i himmelen i bokform, og at den selger i store opplag.
SE VIDEO: Himmelen er på or´ntli, eller Heaven is for real, settes opp på kino på mer enn 50 steder i Norge i høst. Se hvor og når - og få en smakebit av filmen her
-------
Annonse
Det er tre år siden jeg første gang hørte om boka Heaven is for real, som i 2012 kom på norsk med tittelen Himmelen er på or´ntli, og ble årets kristne bestselger i Norge. Den solgte til og med bedre enn Bibelen.
Avisa Dagen har, interessant nok, kjørt om igjen (på dagen.no) en sak de hadde på trykk for halvannet år siden, der teologen Atle Ottesen Søvik er sterkt kritisk til boka, og begrunner hvorfor. Jeg synes han argumenterer godt. Jeg har vanskelig for å se at det denne boka formidler, er en kristen forståelse av evigheten og livet etter døden.
Les også: Kristen bestselger blir beskrevet som oppspinn
Jeg gjør derfor som Dagens redaksjon, og gjentar meg selv og en kommentar jeg hadde i avisa Klassekampen 10. august 2011, under samme overskrift som jeg har satt på dette innlegget:
«Den fire år gamle sønnen til en amerikansk pastor ble kjørt i hui og hast til sykehuset med sprukket blindtarm. Det var dramatisk, men det gikk bra. Da fireåringen våknet opp fra narkosen kunne han imidlertid fortelle at han hadde vært død, og han hadde vært i himmelen. Der hadde han møtt sin bestefar, han hadde møtt den gammeltestamentlige skikkelsen Samson, han hadde møtt døperen Johannes og han hadde selvsagt møtt Jesus. I dag (2011) er gutten fra den gang 11 år, og hans far har skrevet en bok om sønnens rundtur i himmelen. Boka heter Heaven is for real, og er solgt i mer en halvannen million eksemplarer (i 2011).
Troen på et liv etter dette har sittet dypt i de fleste kulturer. Den jødisk-kristne er ikke noe unntak. Men mens eksempelvis den norrøne oppfatningen av evigheten var svært konkret, er Bibelens tekster om dette svært vage.
Det som finnes er noen poetiske vendinger, som i Johannes Åpenbaring, der perler, edelstener og andre kostbarheter brukes for å beskrive den himmelske herlighet.
For å kompensere for denne bildebruken, har menneskene ofte fylt ut med sine egne himmelforventninger. Veldig ofte ender disse opp med det Sigrid Undset litt spydig kalte «et nytt og herliggjort Fredrikstad», som en kommentar til daværende byfogd Ludvig Dahls beskrivelse av livet etter døden på 1920-tallet.
Annonse
Det er en forholdsvis vanlig tanke blant norske kristne at man «skal møtes igjen» når livet her nede er slutt. Da skal man få svar på alt man har lurt på, og man skal møte igjen, ikke bare sine kjære – bestefaren! – men også de bibelske heltene, trosheltene fra kirkehistorien, trosfeller av alle kategorier og så selvsagt Jesus.
Jeg er ikke lenger der at jeg tenker på himmelen som et stort reunionparty, selv om jeg tror på et liv etter dette. Men kunnskapen om hvordan det livet skal arte seg, vil jeg ha til gode.
Jeg tror det uansett er hinsides enhver beskrivelse. De ordene som kan beskrive himmelen finnes ikke.
Jeg synes likevel det er nokså harmløst at en gutt på 11 år tror han var i himmelen og møtte bestefar og Samson og Jesus mens han lå i narkose. Men det er ikke like harmløst at hans far – en mann med teologisk utdannelse – gir ut fortellingen som sønnens rundtur i himmelen i bokform, og at den selger i store opplag.»
Så langt innlegget fra 2011.
Jeg er blitt fortalt at min morfar på sine eldre dager (han ble 78 år) iblant nevnte alt han skulle spørre Jesus om når han kom til himmelen. Det kunne saktens være en del: Han hadde fulgt både sin første kone og seks eller sju av sine 12 barn til graven.
Men som han gjerne tilføyde: «Forresten: Når jeg ser Jesus ansikt til ansikt – da har jeg nok glemt det, alt sammen.»
Til dags dato er dette det klokeste jeg har hørt noe menneske si om himmelen og livet etter dette.
