SORG: Gråtekonene hyler og utagerer med jammer sin sorg – etter massakren på små barn i Peshawar. Men det er foreldrene og brødrene og søstrene til de døde barna i blodpølene – som nærer ekte sorg over sine kjære, som de aldri får tilbake, skriver Einar Kr. Holtet. Bildet er fra skolen som ble rammet av en massakre 18. desember.
A Majeed
Pakistans sverd svinges på ny
Det finnes jenteskoler i «de renes land».
Fredsprisen til Malala fra Swat-distriktet vest i Pakistan var mindre enn en uke gammel. Så ble en skole i naboregionen hjemsøkt av drapsmenn. Skoleelever ble sprengt i luften av en selvmordsbomber, som ble tett fulgt av jihadister med automatvåpen. I alt 132 skoleelever og ni lærere ble «henrettet» 16. desember i år.
I bloddammene som spredte seg på gulvet i auditoriet, lå de døde barna som tause, men tydelige vitner – ofre for en udåd av ufattelige dimensjoner. Omfanget av nådeløs dreping kunne, i løpet av de få minuttene det hele pågikk, minne om 22. juli her i Norge.
Pakistan ble opprettet i blod. I august 1947 var det massakrene på grensen mot India som mest av alt opptok media og internasjonal opinion, og ikke det faktum at Mohammed Ali Jinnah omsider hadde fått sin vilje: etableringen av en egen stat for indiske muslimer – «de renes land». Pakistan. Anslagsvis 100.000 mennesker døde i sammenstøt mellom to millioner muslimer og hinduer på flukt. «De renes land» ble til gjennom etnisk rensing. Og stadig renvaskes de renes land – i befolkningens eget blod. Tusener på tusener av landets egen befolkning mener det er slik det skal være.
