Palmesøndag og palmemandag

I Matt 21,9 er det palmesøndag, og folkemengden som kom gående foran og bak Jesus ropte «Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn». To og et halvt kapittel senere, i Matt 23,39, er det blitt palmemandag.

Jesus taler for aller siste gang offentlig. I selve sluttreplikken sier Jesus: «Heretter skal dere ikke se meg mere før dere sier: «Velsignet være han som kommer i Herrens navn.»

Det hører med til begge skriftstedene at setningen «Velsignet være han som kommer …» er sitat fra Salme 118,26. Oversatt til hverdagsnorsk, betyr setningen: «Velkommen».

Dermed ropte folk i bakken opp til Jerusalem: «Velkommen». Og på palmemandag avslutter Jesus all offentlig tale med å si at folk ikke skal se ham mer før de sier «velkommen».

Vil ikke kjefte på kristne som drar på fjellet i påsken

Noen tolker da dette slik at det på begge steder handler om folkekollektivet «jødene». Men da tvinges de til å anta at de som ropte «velkommen» på palmesøndag ikke egentlig mente det de ropte. For neste dag, på palmemandag, slår altså Jesus selv fast at de slett ikke ønsket ham velkommen.

Feilen i denne måten å tenke på er at man opererer unyansert med folkekollektivet «jødene», istedenfor å sondre mellom ulike grupperingen innenfor Israel. Jeg har faktisk hørt prekener som undret seg over at «jødene» (= folkekollektivet) ropte «hosianna» på palmesøndag, men «korsfest» på langfredag. Som om de som ropte, hørte til en og samme gruppe.

Til og med det berømte pasjonsspillet i Oberammergau i 2010 (hvor jeg selv var til stede) lente seg i retning av å gi inntrykk av at det var de samme gruppene som ropte både «hosianna» og «korsfest». Men det er og blir misvisende.

Lager opplegg for bare én gudstjeneste i påsken. – Nei, det er ikke et sparetiltak

I virkeligheten var det snakk om minst to forskjellige grupper. De som ropte «hosianna» og «velkommen» i bakken opp til Jerusalem, var primært galileiske jøder. De var akkurat kommet som påskepilegrimer til Jerusalem. Men de som neste dag ikke ropte «velkommen», de var primært lokale, judeiske jøder.

Som bibellesere trenger vi å øve oss i å se forskjell på grupperingene. Det bodde etniske jøder i både Galilea fylke og Judea fylke. I evangeliene får vi igjen og igjen opplysninger om forskjeller mellom gruppene.

Hvor vet vi det så fra at det på henholdsvis søndag og mandag var viktige tendens-forskjeller mellom galileiske og judeiske jøder? Svar: Vi vet det fra Johannesevangeliet. Johannes går forbilledlig i detalj når det gjelder å nyansere mellom gruppedannelsene rundt Jesus.

I Joh 12,12 opplyser Johannes at de som ropte «velkommen» til Jesus på palmesøndag, var «den store folkemengden som var kommet til høytiden». Det betyr at de var tilreisende påskepilegrimer. Og blant påskepilegrimene dominerte utvilsomt de galileiske jødene.

De skal formidle påskebudskapet til norske tv-seere

Men de var ikke alene. Johannes nevner også en undergruppe av judeiske jøder (jøder fra hovedstadsområdet, se Joh 12,17). De kjente Jesus fra oppvekkelsen av Lasarus et halvår i forveien. For det tredje nevner Johannes endog noen greske diasporajøder (se Joh 12,20). Felles for disse grupperingene var at de nettopp ønsket Jesus velkommen – med ordene fra Salme 118,26.

Når Jesus neste dag, på palmemandag, sier sitt aller siste offentlige ord, taler han ikke til noen av disse gruppene. Men nå taler han til hovedstadens elitegruppe. De deltok ikke i velkomstropet dagen før (sml. Matt 21,10).

På palmemandag bruker Jesus det innholdsladede uttrykket «se meg» (les: «se» Jesus til frelse). I sak sier Jesus til dem: «Heretter skal dere ikke se meg mere (les: til frelse), før dere sier det samme som de galileiske jødene sa i går …»

Implisitt sier dermed Jesus at det fins en framtidig døråpning til frelse også for medlemmer av denne judeiske forkastelsesfronten. Profeten Sakarja hadde på forhånd sagt akkurat dét i Sak 12,10. Og Paulus skriver det samme i Rom 11,26.