Pandemien har vist oss hvor viktige de frivillige er

Vi legger bak oss halvannet år med tøffe tak. Mange, spesielt sårbare barn og unge, har hatt det vanskelig. De frivillige organisasjonene er en viktig grunn til at mye likevel har gått ganske bra. De fortjener en stor takk.

Uten frivilligheten og dugnadsånden stopper Norge opp. Pandemien har virkelig vist oss dette. Mange steder i landet har organisasjoner som Frelsesarméen og Blå Kors sørget for mat og klær til fattige barnefamilier og andre med dårlig råd.

Flere organisasjoner har organisert gratis ferie- og fritidstilbud, samtaletilbud til ungdom som strever og andre tiltak som har hjulpet barn og unge og deres familier gjennom en krisetid.

Smitteverntiltakene har hatt store negative konsekvenser for mange, og særlig for de barna som av ulike grunner allerede var sårbare. Vi kan takke frivilligheten for at det for mange likevel har gått ganske bra.

Ung i Oslo-studien og koordineringsgruppen for tjenestetilbudet til sårbare barn og unge under Covid-19 har sett på hvordan det går. Ung i Oslo-studien viser at flertallet av ungdommene i all hovedsak ser ut til å klare seg bra.

Forskerne bak studien peker på skole, foreldre og frivillige som de som har stått på for å minimere mulige negative konsekvenser for ungdom. Koronakommisjonen har også understreket den viktige rollen frivilligheten har spilt for mange under pandemien.

Vi lever i et samfunn der vi bryr oss om og stiller opp for hverandre. Det kan vi være stolte av!

Det er ikke rart at frivilligheten har spilt en så stor rolle. Mange oppgaver har frivillige og ideelle mye bedre forutsetninger for å løse enn det offentlige har. Og det offentlige har en viktig rolle i å støtte opp under frivillig virksomhet.

Derfor har regjeringen satset på de frivillige under pandemien, spesielt når det gjelder hjelpetelefoner, tilbudet til barn og unge i lavinntektsfamilier, eldre eller mennesker som sliter med psykisk uhelse og rus.

Frivillighet Norge viser til at antallet frivillige nå har gått kraftig tilbake. Det er kanskje ikke så rart. Mye av gleden ved å være frivillig er å være sammen og gjøre noe for andre i fellesskap.

Det har ikke vært lett med alle smitteverntiltakene. Mitt håp nå er at folk gradvis vil søke tilbake til det meningsfulle arbeidet og de meningsfulle fellesskapene. Når vi velger å bruke tid på frivillig arbeid, gir vi av oss selv til andre og vi får også mye tilbake.

Rapporten fra koordineringsgruppen viser også at ungdom faller fra fritidsaktiviteter. Dette tydelig også når aktivitetene er åpne igjen. Det er en utfordring som vi som samfunn må ta tak i. Barn og unge trenger felles arenaer mer enn noen gang.

Jeg håper inderlig at alle dere der ute som går med en frivillig spire i magen ikke har mistet gnisten. Selv om den verste fasen av pandemien nå ligger bak oss, er det fortsatt mange som trenger noen som bryr seg.

Noen å snakke med, noen å møte, hjelp til å få mat på bordet og hjelp til å få livet til å gå rundt. Samfunnet har åpnet igjen og det er tid for å samles – og stille opp for hverandre.

Tusen takk til alle dere frivillige som har gjort en uvurderlig innsats for samfunnet. Innsatsen deres har bidratt til å gi mange et bedre liv.