Påske – sedvane eller innhold?

Ordet sedvane kjenner vi best fra Lukas 4,16: Av sedvane gikk Jesus inn i synagogen.

Ordet sedvane kan forklares slik: Tilvendt måte å tenke og leve på. Fast handlingsmønster som gjentas over lengre tid.

Så lenge lesningen fra Jes 61 var lesning ut fra sedvane og attpåtil pekte tilbake på Babels fangenskap og utfrielsen var alt greit. Det var ikke noe de måtte forholde seg til personlig der og da. Da Jesus derimot antyder at Han er Messias som skulle komme, ble budskapet utfordrende og nært.

Ryktet om Jesu virksomhet andre steder gikk. Når han de kjente som gutten til far Josef og mor Maria antyder at han er den Messias de skulle forholde seg til, gikk rullegardinen ned. Han som leste så fint i synagogen ble nå kjeppjaget ut og vekk.

Atmosfæren i en kirke/synagoge kan fort endres når innholdet kommer nært og blir personlig. Så lenge det er sedvane og ikke berører meg direkte er det ok. Når Jesu liv og de sedvaner Han taler om utfordrer våre påskesedvaner/sedvaner kommer straks menneskes kjødelige natur til syne. De er ofte i opprør mot Gud ånd og vilje.

Ta påsken tilbake som høytid

I Apg 2,42 leser vi om prioriteringer de første kristne gjorde regelmessig. Sedvaner de trengte for at livet med Gud skulle få rom til å utvikle seg. Spontanitet og tilfeldigheter gir altså ikke samme varige kvalitetsbygging for oss. Bibelen sier for eksempel at selv om vi er døpt i Den Hellige Ånd, trenger vi stadig vekk og bli fylt av Ånden.

Å gå i kirken av påskesedvane gir oss kanskje et fortrinn. Rom 10,17 sier at troen kommer av forkynnelsen av Kristi ord. Utvannet formidling tilpasset å bli godt likt eller ikke støte de kirkefremmede er ikke Kristi ord. Det bare forsterker en sedvane for mange som skygger enda mer for korsets forvandlende påskekraft. Så la oss se til hva som forkynnes.

Sedvaner gjelder alle mennesker. Båtpuss, seiling, hyttetur, sydentur, skiturer. Og så må vi hamstre litt Kvikk Lunsj og påskebrusen Solo må kjøpes inn. Og vi må ikke glemme lammemiddagen eller påskekrimmen eller kryssordene. Kvikk Lunsj og Solo er alt på plass hos oss. Ja, vi er slik, vi mennesker. Fanges lett i mønster og rutiner og jo eldre vi blir jo mer synlig blir det.

La oss alle se til at de neste dager ikke bare blir sedvaner uten at det kommer et innhold fram som både oppmuntrer og utfordrer oss. Påskens budskap er enormt. Kun 3 ting vil jeg løfte fram.

1. Matt 27,45–51 og 28,9. Heb 9,7–15; Heb 10,19.

Da Jesus åndet ut revnet forhenget fra øverst til nederst. Ikke lenger bare en yppersteprest som én gang i året skulle trygle om nåde på folkets vegne. Jesus åpnet en ny og levende vei med direkte adgang til Faderens hjerte gjennom Jesu blod. Fra én gang om året er det fri adgang 24/7. Til trøst oppmuntring, rettledning, styrke, nytt mot osv. Dette livet som nå er åpnet opp er ikke i utgangspunktet knyttet til templer, moskeer, synagoger, kirker, frikirker, bedehus. Det bygger på en personlig relasjon.

Likevel ser vi at Skriften viser oss viktigheten av fellesskapet og de gode sedvanene som bygger åndelig videre vekst. Jeg er et lem på et stort legeme. Mine søsken tilfører meg noe fra Gud og jeg kan tilføre mine søsken noe. Vi vet og at tjenestegaver er gitt til Kristi kropp for å undervise, betjene og utruste.

2. Gal 2,14–22 og Gal 3,8 og 28.

Løftet fra Gud til Abraham lenge før loven taler om en tro som skal tilegnes alle ved tro. Åp 7,9 taler om at i himmelen lovpriser denne skare fra alle folk og tunger i sammen

Setter opp påskeforestilling fra eget liv: – Livskrisen ble vår største velsignelse

Gal 6,15. Derfor åpner påskens budskap for at menneskelige og kulturelle murer må underordnes troen på Jesus. Vi deler troen på Jesus i sammen og bør derfor jobbe for å bygge en kirke med folk fra ulike kulturer og bakgrunner men der Jesus som frelser er sentrum. Ikke mann eller kvinne eller liten eller stor. Ved Jesu død kan vi forsones med Gud og gjennom det samme blod kan vi finne hverandres hjerter. La oss la lovsangen starte nå så vi er forberedt på himmelkoret.

Uansett kulturer og forskjeller må vi våge å tale Ordet om korset til omvendelse og nytt liv. Sedvaner kan være vel og bra men må ikke dyrkes som Gud. Livet og oppstandelskraften er det påsken handler om.

3. 1 Kor 15 og Tess 4.

Ordet om oppstandelsen og det evige liv må fortsatt forkynnes. Det står at om Jesus ikke hadde stått opp ville vårt budskap være uten innhold og det vi har holdt på med hvert forgjeves. Nå har Jesus stått opp og er førstegrøden av avlingen. Førstegrøden sender et budskap ut om at mer avling er underveis.

Velger vi å følge tidsånden eller Guds ånd og ord?

Du og jeg og alle troende er en del av den avlingen som han skal hente i hus. Enten gjennom først død og så oppstandelse eller gjennom bortykkelse.

Vi må ikke tie om disse sannheter. Hva vil mennesker oppstå til? Hva har vi gjort med påskens innhold i vårt liv?

Uansett om kirken er din sedvane eller hytta eller seilbåten. Husk at du har direkte adgang 24/7. Ikke la fordømmelse ødelegge påskekosen ved at du tenker at du burde vært i kirken og ikke kost deg i skisporet eller i seilbåten. Benytt din frie adgang til Guds hjerte der du er.

Så kanskje sedvanen kan justeres litt neste påske. Det er tross alt herlig å prise Gud i kirken med søsken og la Guds ord få tid og synke inn.

Ønsker alle en vidunderlig god påske.