Påskebudskapets bakside

Vi går snart inn i «Den stille uke». Det vil si uken fra palmesøndag til påskelørdag. Da skal vi minnes Jesu lidelse og død.

Før i tida skulle man gjøre minst mulig den uka. Derav kommer navnet «Den stille uke» Det ble ikke ringt med kirkeklokkene før gudstjenestene, og ikke brukt orgel under møtene. Det skulle være stille både ute og inne. Men fra 1. påskedag feirer vi Jesu seier over døden.

Men denne artikkelen handler først og fremst om forfølgelse.

Jesus ble selv forfulgt og til slutt korsfestet. Men før han forlot disiplene forberedte han dem på forfølgelse. Hør bare her hva han sa til dem i Matt. 10, 19–22: «Dere som følger meg kan komme til å møte alvorlig forfølgelse. Når dere overgir dere, så ikke vær bekymret for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. Det dere skal si vil bli gitt dere i samme øyeblikk. For det er ikke bare dere som taler, men det er deres Fars ånd som taler gjennom dere»

Her kan du se hvordan det gikk med disiplene:

Jesus hadde et veldig radikalt budskap om livet og døden og evigheten. Han gjorde store undere og talte noen ganger myndighetene midt imot. Han fikk mange tilhengere, de fleste av dem enkle alminnelige mennesker, og barn og svake og syke som ba om hjelp og helbredelse.

Men han fikk også mange motstandere. De som hadde makta. Og store deler av folket trodde ham ikke. Det førte til forfølgelse og endte med at han ble korsfestet og døde. Tilhengerne hans ble motløse og sørget. Nå var deres store helt og leder død. Det var ikke slik de hadde forestilt seg det skulle ende. Jeg går ut og fisker igjen» sa Peter – i sin oppgitthet. Men så skjedde det store ting. Disiplene ble storlig forundret da Jesus viste seg levende igjen. De hadde ikke forstått det Jesus hadde sagt og forberedt dem på før han døde.

Men ikke bare disiplene ble forfulgt. Mange andre kristne ledere på den tiden ble drept fordi de trodde på og vitnet om Jesus. Døperen Johannes ble halshogd etter ønske fra Herodias datter. Apostelen Paulus ble halshogd i Roma etter ordre fra keiser Nero. Stefanus ble steinet i hjel bare to år etter at Jesus døde. Og biskop Polykarp var også en av de første martyrene. Han ville ikke fornekte Kristus og ble derfor brent på bål.

Jeg husker godt da vi lærte om Polykarp i «kyrkjesoga» (på nynorsk i min barndoms kommune Nærbø). Den romerske stattholderen ville tvinge Polykarp til å fornekte Kristus, men Polykarp svarte: «I 86 år har eg tjent Herren og aldri har han gjort meg annet enn godt. Korleis kan eg da fornekte ham.» De ordene brente seg inn i mitt sinn som 14-åring – og har fulgt meg hele livet.

Men forfølgelse av de kristne er ikke noe som bare skjedde i disiplenes tid. Det har funnet sted i alle disse cirka 2000 årene fram til i dag i variert styrke. Og mye tyder på at forfølgelsene i dag er større enn noen gang.

Det er jo flere mennesker på jorda nå – og også flere kristne. Ifølge World Watch List var det en sjudobling av angrep på kirker, kristne skoler og sykehus i 2023. 14.766 mot 2.110 i 2022. Og angrep på kristne hjem er mer enn firedoblet – 21.432 i 2023 mot «bare» 4.547 i 2022.

Hver dag blir 13 drept for sin kristne tro. Tenk på all smerte og sorg det medfører. Og WWL skriver videre at 365 millioner kristne opplever nå høye nivåer av forfølgelse. Først og fremst blir de kristne lederne forfulgt med fengsel eller annen straff, men i mange land rammes alle som bekjenner sin kristne tro ved diskriminering på forskjellig vis.

Skal en forstå omfanget av all lidelse, sorg og frykt den enkelte opplever under forfølgelse, måtte detaljene for hver enkelt blitt fortalt. Mange eksempler om det kan en lese i kristne blader og tidsskrifter. Først da skjønner vi noe av de enorme lidelser og smerte de forfulgte opplever.

De som ikke leser kristne aviser og tidsskrifter og heller ikke følger med på de kristne mediekanalene får svært lite informasjon om kristenforfølgelsene. En stor del av befolkningen er derfor ganske uvitende om alt det vonde som skjer på dette området.

Ifølge World Watch List er forfølgelsene verst i: Nord-Korea, Somalia, Jemen, Eritrea, Libya, Nigeria, India, Pakistan, Iran, Afghanistan og Sudan. Men også i vestlige land som Mexico, Nicaragua, Cuba og Colombia er det forfølgelse. Ja, mange flere land kunne også vært nevnt.

Vi må ikke glemme at det er mange mennesker som lider og har det vondt enten det er på grunn av forfølgelse eller sykdom og fattigdom. Ikke bare ute i den store verden, men også her hjemme. Og så må vi huske at vi selv har så mye å takke for – vi som bor her i et av verdens rikeste land.

God Påske!