| Debatt
Påskens budskap – nå vet vi mer enn noen gang
OPPSTANDELSE: Ikke noe objekt i verden har det vært forsket mere på enn «Torinokledet», skriver Jørgen Aass. Bildet er fra en Torino-utstilling i historisk museum i Houston, Texas.
Foto: Adobe Stock
Når det gjelder Det nye testamente, er tallet på kopier mer enn 24.000 og gapet til de gode kopiene 300 år.
Om dramaet i Jerusalem for nær 2.000 år siden vet vi mye. De fire evangeliene forteller levende og autentisk om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Kan vi stole på historisiteten og beretningene?
Vi kjenner oss trygge på at Sokrates var en person som vandret rundt i Atens gater drøyt 400 år f.Kr. Vi har imidlertid bare sju gangbare kopier av hans elev Platons nedtegnelser. Gapet mellom dateringen av den eldste kopien og Platon er 900 år. Med Julius Cæsar er gapet 1.000 år.
Når det gjelder Det nye testamente, er tallet på kopier mer enn 24.000 og gapet til de gode kopiene 300 år. Intet fra antikken er bedre dokumentert. Apostlene ofret livene sine for å få det revolusjonerende budskapet – evangeliet – ut, og de må ha sett noe! I løpet av ti år forteller historikerne at det finnes kristne miljøer over hele det østlige middelhavsområdet. Det gikk i rekordfart. Hva hadde budbringerne sett om ikke den oppstandne Kristus?
