Påstanden om Jehovas vitners sosial ekskludering av barn stemmer ikke

Rettssaken mellom Jehovas Vitner og den norske stat startet i Oslo tingrett denne uken.

Jeg ønsker ikke å kommentere andres opplevelse av situasjonen, og respekterer den enkeltes rett til ytringsfrihet. Men mine personlige erfaringer knyttet til Jehovas vitners praksis når det gjelder fri religionsutøvelse avviker fra noe av det som kommer frem i media.

Jeg ønsker derfor å dele min historie. Forhåpentligvis kan det bidra til et mer nyansert bilde og et bredt faktagrunnlag i den pågående rettssaken.

Rett til fri utmelding fra Jehovas vitner

Situasjonsbeskrivelsen av ordningen med rett til fri utmeldelse fra Jehovas vitner stemmer ikke overens med mine personlige erfaringer i og utenfor dette trossamfunnet.

Som 16-åring tok jeg et selvstendig og velinformert valg om å bli et døpt Jehovas vitne. 10 år senere gjorde jeg et like selvstendig og velinformert valg om at jeg personlig ikke lenger ønsket følge noen av de bibelske prinsippene som Jehovas vitner lever etter.

Av den grunn var det heller ikke etisk riktig for meg å representere en organisasjon som sto for normer jeg ikke ønsket å forsvare eller leve etter. En naturlig konsekvens ble å sende et formelt brev til Jehovas vitner med beskjed om mitt standpunkt.

Jeg ønsket ingen dialog med representanter fra Jehovas vitner, og det ble respektert. Prosessen bar preg av gjensidig respekt for individets frie vilje og rett til fri trosutøvelse.

Min nærmeste familie fortsatte å være Jehovas vitner da jeg meldte meg ut. De informerte meg om at de familiære forpliktelser fortsatt var til stede, selv om vi ikke lenger hadde et religiøst fellesskap.

I årene utenfor Jehovas vitner var jeg fortsatt velkommen til Jehovas vitners møter og hadde gratis tilgang til litteraturen på lik linje med alle andre i samfunnet, så jeg ble ikke nektet kontakt. Men det var ikke av interesse for meg i den perioden.

I årene utenfor Jehovas vitner ble det tydelig for meg at Bibelens prinsipper og normer er universelle og tidløse, og bidrar til harmoni i samfunnet. Jeg tok kontakt med menigheten, og en dialog ble opprettet.

Dialogen bar hele tiden preg av respekt og empati. Det var tydelig at det ikke var meg som person dialogen omhandlet eller hvordan jeg hadde levd livet mitt, men i hvilken grad jeg fremover ønsket å leve og representere de normer Jehovas vitner står for.

På lik linje med andre organisasjoner i samfunnet, er det et personlig valg om man ønsker å engasjere seg (i mitt tilfelle religionsutøvelse), men det er da også implisitt en forventning om at man støtter/etterlever det organisasjonen representerer.

Dette praktiserer også Jehovas vitner. Dersom en døpt person gjør det til en vane å bryte Bibelens normer, kan det bli nødvendig at personen forlater organisasjonen for at den religionen Jehovas vitner forkynner skal bevare sin troverdighet, integritet og renhet.

Min erfaring er at prosessene både ut av og inn i Jehovas vitner bygger på religionsfrihet, individets frie vilje, velinformerte valg, respekt og omtanke.

Religionsfrihet og individets frie vilje står derfor sentralt i Jehovas vitners organisasjon, og bidrar til en respektfull ordning for fri utmeldelse.

Eksklusjon av barn

Jehovas vitner praktiserer ikke barnedåp, så eksklusjon av små barn er ikke aktuelt. Familiebånd, som for eksempel ekteskap og ansvar for mindreårige barn, opphører ikke dersom en part blir ekskludert.

I mitt tilfelle, hvor jeg valgte å benytte meg av retten til fri utmeldelse i voksen alder, ble jeg som nevnt tidligere informert av nær familie om at familieforpliktelser og -bånd ikke hadde opphørt.

Barndom hos Jehovas Vitner

Påstanden om at Jehovas vitner praktiserer sosial ekskludering av barn stemmer ikke overens med mine erfaringer.

I realiteten har Jehovas vitner et sterkt engasjement for barn og ungdommer. Animasjonsfilmer på jw.org som for eksempel «Vis at du bryr deg om andre», «Hjelp andre», «Få nye venner», «Vær gavmild», «Slå knockout på mobberne uten å slåss», «Beskytt barna dine», «Tilgi villig», «Bruk sosialt nett med vett», «Hva er en ekte venn?», «Gaming: Gjør du det bra i virkeligheten?» og «Hvordan stoppe sladder?» er base for opplæringen på mange av Jehovas vitners ukentlige møter.

I tillegg undervises det i denne type tematikk i den enkelte familie. Med andre ord opplæres både barn og voksne hos Jehovas vitner å vise alle slags mennesker respekt og empati uavhengig av alder, sosial, etnisk eller kulturell bakgrunn.

Jehovas vitner praktiserer som nevnt ikke barnedåp. Da jeg som 16-åring tok et velinformert standpunkt om religionsutøvelse, var dette innenfor rammen av norsk lov som tilsier at en person blir religiøst myndig i Norge når man fyller 15.

Min erfaring fra ungdomsårene/tidlig voksenliv er at opplæringen hos Jehovas vitner hjelper oss til å gjøre valg som ivaretar personlig integritet og et godt forhold til omverdenen.

Oppsummering

Påstandene om at Jehovas vitner krenker religionsfriheten og medlemmenes rett til fri utmelding, samt praktiserer sosial ekskludering, stemmer ikke overens med personlige erfaringer i og utenfor Jehovas vitner.

At denne type påstander fra enkelte grupperinger i samfunnet skal frata Jehovas vitner retten til registrering som trossamfunn, stiller jeg meg svært undrende til.¨