Pastor: Pinse er mer enn halleluja

Pinsen har i flere år vært preget av fritid og stor utfart og reisevirksomhet. I år synes det som om flere kristne menigheter har ønsket å «ta pinsen tilbake».

I Østfold har det vært stor møteaktivitet, med storstevner blant annet i Sarpsborg, Halden og Fredrikstad. Møtene har vært preget av god og aktuell forkynnelse med bibelsk substans, framført under ydmykhet og med salvelse. De har også vært preget av det apostoliske mønsteret Paulus tegner i Korinterbrevet: «Hvorledes er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse» (1 Kor 14,26).

En slik «Pinsefest 2023» opplevde jeg og mange med meg, der fire pinsemenigheter, Misjonsmenigheten og Evangeliesenteret feiret høytiden sammen i Filadelfiakirken.

Hvordan skal vi forstå at vi tror på en Gud som er tre og likevel én?

Møtene var preget av variert sang og musikk – fra glimrende lovsangsteam til sterke evangeliske vekkelsessanger, som for eksempel, «Kast deg i Frelserens armer, legg deg til ro ved hans bryst. Hør hvor det stormer der ute, her er det fredfullt og tyst».

Mange fikk forbønn for sitt behov – av åndelig fornyelse, helbredelse fra sykdom, renselse fra synd og et liv i helliggjørelse m.m. Og det sosiale ved bordene betydde også mye for mange – fellesskap på tvers av menighetsgrensene.

Den Hellige Ånd gir oss del i Guds kraft til selve vitnetjenesten. I pinsefesten i Sarpsborg talte leder av Pinsebevegelsen i Sverige, pastor Daniel Alm, som legger stor vekt på Guds ord og Den Hellige Ånds nærvær i sin forkynnelse.

Pinse – meir enn ei historisk hending

Imidlertid er Jesus pinsens midtpunkt. Johannes vitnet om ham og sa: «Etter meg kommer en som er sterkere enn jeg. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild» (Matt 3,11).

Likevel er det naturlig i Jesu nærvær i pinsens møter å forvente Den Hellige Ånds utrustning med nådegaver, samt betydningen av å være ikledd den fulle åndelige rustningen, som Paulus beskriver i Efeserbrevet (Ef 6). Men, og dette er verdt å poengtere, det stopper ikke der.

Skriften taler ikke bare om Åndens gaver (1 Kor 12 og 14). Den taler også om Åndens frukt, og som en vakker bukett friske blomster er disse presentert i Galaterbrevet, i motsetning til «kjødets gjerninger»: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet, avholdenhet» (Gal 5,22). Dette skal prege oss kristne: «Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden» (Gal 5,25).

Pinse er mer enn halleluja. Imidlertid finner du intet hallelujarop i Det nye testamente før det kommer fire kraftige slike rop i løpet av seks vers, da må du imidlertid helt til avslutningen av Bibelens siste bok. (Åp 19,1–6). Likevel kan vi i takknemlighet si halleluja (Salme 150,1) og rope «Abba, Far» (Rom 15) av hele vårt hjerte!

Så mange fikk med seg pinse-allsang på NRK

Men denne Åndens høytid er også et langskudd, som viser seg over tid i våre liv: Det er «på menneskelig vis» Paulus taler, likevel formaner han oss på følgende vis, «by nå deres lemmer fram til tjeneste for rettferdigheten – det fører til helliggjørelse (Rom 6,19). «Når vi så har disse løftene, mine kjære, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt» (2 Kor 7,1).

Vi lever i Åndens husholdning (Ef 3,2). Dermed er vi ikke bundet av de kalendariske høytider, med kan leve Åndens rike liv i dag – både hva Åndens gaver og Åndens frukt betreffer.

«De dreper ikke idioter»