Pastoren, diakonen og en urimelig anklage om manipulering

I dag er åpenbart alt manipulerende.

I podkasten Ordskifte snakket Bymenigheten-prest Vidar Bakke og Sentrumskirken-pastor Per Eivind Kvamme om penger, tiende og givertjeneste.

De to rogalendingene konkluderer med at selve temaet har blitt tabu.

I et intervju med Dagen forteller pinsepastor Kvammen at han tidligere tonet ned givertjenesten fordi han fryktet å skyve mennesker bort.

– Folk har fordommer overfor frikirkeligheten at en knytter det opp mot penger. En slik menighet skulle ikke vi være.

Penger og teologi

I dag tenker han annerledes:

– Vi er fortsatt forsiktige, men vi har også innsett at hvis ikke forvaltning, økonomi og givertjeneste er en del av forkynnelse, så kommer ikke pengene av seg selv.

Kvammen trekker deretter inn teologiske, filosofiske og forskningsmessige grunner til å gi.

Deretter konkluderer han:

– Den gjennomsnittlige nordmann tjener såpass mye penger, gjerne i form av to fulle inntekter i en husstand, at det ikke er sunt å tjene så mye penger uten å lære seg å gi, for da blir du nesten per definisjon materialist.

– Manipulerende

«Diakon frykter manipulasjon», kontrer VID-stipendiat og diakon Hans Eskil Vigdel på egen facebookside.

– Slik skråsikker retorikk kan virke manipulerende når tiende presenteres som den eneste rette praksisen for kristne, utdyper han til Dagen.

La meg minne om at Vigdels lønn som høyskoleansatt også er betalt av en skråsikker givertjeneste – tvunget igjennom av staten.

Ord i endring

Jeg lurer; hva gjør Kvammens vurdering skråsikkert og manipulerende ut over normal forkynnelse og utleggelse av Skriften?

Både i podkasten og i Dagen hører jeg en pastor som fremmer sitt syn og vurdering av et bibelsk tema.

Mulig jeg er så ekstremt tykkhudet at jeg mangler sensitiviteten til å forstå når manipulasjon pågår.

En alternativ forklaring kan være at selve ordet manipulering har mistet innhold. I dag kan det nemlig også bety noe sånt som at « jeg liker ikke det du mener».

Bønder og pastorer

Hele omtalen kaster en mistankens lys på både Kvammen og Bakke som jeg ikke synes de fortjener.

Jeg skjønner at det er lett å ta pastorer som oppfordrer til «å gi til Guds rike». På sett og vis er det lett å anklage dem for å tale på egne vegne.

Noen vil kanskje si jeg er naiv, men da må jeg få lov å sitere en pastor jeg nylig snakket med.

«Hvis du ønsker å tjene penger, så er det to yrkesgrupper jeg ville skygget unna; bonde og pastor».

Alt har blitt relativt

Videre sier Vigdel noe som er interessant:

«I stedet for å påstå at tiende er en vaksine mot materialisme, kan man si 'noen kan oppleve at for dem oppleves det som at tiende er en vaksine mot materialisme' eller 'noen sa til meg at givertjeneste hadde en effekt hos dem', men man bør ikke slå fast kategorisk hvordan mennesker responderer på å gi.»

Gjelder slike forbehold all forkynnelse? Gjelder det kategoriske budskap utenfor kirken også? I så fall bør klimaentusiastene roe ned.

For meg var det for øvrig noe nytt at det å være kategorisk er manipulering.

Dersom det er sant, så er ingenting rett eller galt lenger. Alt er relativt. Det kommer an på din livssituasjon.

En modig mann

Vigdel og jeg har hatt våre uenigheter, blant annet om The Send i sommer.

Derfor vil jeg gjerne understreke at Vigdel var en helt under Frelst-debatten i 2016. Da havnet Jesus Revolution og en del sider ved karismatikk rettmessig under lupen.

Jeg synes også han har truffet godt om introverte i kirken.

Kvelende

Men denne gangen synes jeg det er Vigdel som bommer. Måten han reduserer ordet manipulering til retorikk, grenser til ufint.

Det er helt fint å kritisere teologi og forkynnelse om økonomi. Jeg tipper både Kvammen og Bakke hilser en slik diskusjon velkommen.

Denne mistenkeliggjøring egner seg til det motsatte: Å kvele samtalen.