Patent-rettigheter prioriteres foran pasient-rettigheter

Verdens handelsorganisasjon (WTO) skal sikre at statene ikke diskriminerer, og gir like betingelser til alle sine handelspartnere. WTOs mekanismer for å løse handelstvister gir mulighet for stater med små økonomier til å vinne over økonomiske kolosser.

Maktulikheter er imidlertid en del av internasjonal samhandling, og denne maktulikheten ble utspilt i Genève sist uke.

Ministerkonferansene er det høyeste beslutningsnivået i WTO. Ut fra forhandlingsspillet i forkant og vissheten om at WTO bygger på konsensus, slik at alle stater må være enige, var det små utsikter til en markant endring i WTOs immaterialrettsavtale (TRIPS). Utfallet av forhandlingene ble at det ikke åpnes for reelle nye unntak.

Enigheten strakte seg til fem års unntak for å kunne eksportere patenterte vaksiner når disse vaksinene er produsert under såkalt tvangslisens. Tvangslisens er produksjon uten samtykke fra rettighetshaveren, etter at forsøk på frivillig lisens ikke har ført fram. Slik tvangslisens ved en nødssituasjon er en mulighet som allerede ligger inne i TRIPS-avtalen slik den ble vedtatt i 1994, den er brukt av USA en rekke ganger, og ble tydeliggjort med endringen av TRIPS som trådte i kraft i 2017.

Forslaget, slik det opprinnelig ble fremmet, også i den reviderte versjonen fra mai 2021, handlet om at også medisiner og diagnoseteknologi skulle omfattes, samt gjelde for tre andre former for immaterialrettsbeskyttelse. Det ble enighet om at i løpet av seks måneder skal WTOs medlemmer enes om vedtaket fra Ministerkonferansen skal utvides til å omfatte «diagnostics and therapeutics».

Det ble ikke enighet om at statene som vil gjøre bruk av dette unntaket må liste opp alle patenter som er dekket av den aktuelle tillatelsen. Et slikt krav var inne i forslaget til avtale tidligere i vår. Å kreve at en stat publiserer oversikt over relevante patenter – og oppdaterer denne oversikten – ville vært helt nytt internasjonalt.

WTO står utenfor FN-systemet, og er derfor ikke formelt forpliktet til å etterleve FN-pakten. FN-pakten har klare formuleringer om plikten til å sikre menneskerettigheter. Statene er uansett ansvarlige for å sikre at de avtalene de inngår er i tråd med menneskerettighetene.

Den kritikken som rettes fra 298 sivilsamfunnsorganisasjoner mot utfallet av forhandlingene, følges også av en tipunkts liste over tiltak som statene kan gjennomføre for «å redde liv og bringe pandemien til opphør». Her pekes det på en rekke av de ulike bestemmelsene i TRIPS-avtalen der statene kan velge hvordan gjennomføring skjer.

Teksten fra Ministerkonferansen peker selv på at slik fleksibilitet eksempelvis er bygd inn i TRIPS-avtalens artikkel 39.3. Bare dersom testdata kreves framlagt offentlig av de aktuelle myndighetene, må myndighetene treffe tiltak for å beskytte disse dataene. Det er statene selv som bestemmer om de vil kreve at slike data blir framlagt offentlig. En stat uten slike krav kan ikke kritiseres for dette.

Det at Ministerkonferansen finner det nødvendig å minne om at artikkel 39.3 har denne fleksibiliteten, er bare ett av flere eksempler på at avtalen ikke representerer noe nytt. Likevel kan det være nødvendig å minne om at statene faktisk kan velge den mest fleksible gjennomføringen av bestemmelsene i TRIPS-avtalen. Jeg sitter selv med flere eksempler på at stater er blitt kritisert i WTO-fora for å eksempelvis ikke gjennomføre artikkel 39.3 med det strengeste beskyttelsesnivået.

Patentunntak for vaksiner: Hva skjer?

Er det overraskende at de sentrale statene, konkret USA, EU, Sveits og Storbritannia, nok en gang velger å støtte selskapenes interesser, konkret patentrettigheter, framfor pasientrettigheter? For disse er det ingen motsetning. De mener at patentsystemet er avgjørende for å fremme forutsigbarhet, som fremmer investeringer i forskning, som fremmer nye legemidler. Tre argumenter kan imidlertid framføres mot denne forståelsen.

For det første er covid-19-vaksinene framkommet gjennom betydelige offentlige forskningsinnsatser over tiår.

For det andre er det mulig å bruke menneskerettighetene mer aktivt som beslutningsgrunnlag. Dette ville harmonere bedre med mål og prinsipper i TRIPS-avtalens artikkel 7 og 8.

For det tredje er det synd at patentsystemet – som faktisk har lykkes med å fremme innovasjon og nyttige produkter for alles beste – blir diskreditert i svært manges øyne fordi rigiditet fra noen stater veier tyngre enn fleksibilitet og mulighet for å sikre både vaksiner, medisiner og testutstyr til alle.