Patentunntak for vaksiner: Hva skjer?

Amnesty kaller global vaksinefordeling under koronapandemien rasistisk og andre, som anerkjente Foreign Policy, bruker ordet apartheid. Et nylig lekket utkast til avtale som skal vedtas på Ministerkonferansen i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i juni, møter høyst ulike reaksjoner. Kortversjonen: Ingen er fornøyde.

Forslaget kommer fra den såkalte kvartetten, bestående av India, Sør-Afrika, EU og USA. Norge var leder av TRIPS-rådet fram til slutten av februar, og statssekretær Eivind Vad Peterson pekte i fjor på at en løsning måtte komme i en prosess med disse fire.

Forslaget til avtale omhandler kun patenter og vaksiner. Det står i forslaget at forhandlinger om diagnoserelatert utstyr og behandlingsteknologi skal sluttføres innen seks måneder etter at denne avtalen er inngått. Det kan synes som om dette er den mest konkrete innrømmelsen til India og Sør-Afrika.

Ut fra det vi vet til nå, er det lite sannsynlig at det faktisk vil oppnås enighet om en slik utvidelse.

Videre skal avtalen, slik den nå er formulert, gjelde for utviklingsland som ikke sto for mer enn 10 prosent av verdens vaksineeksport. Kina, som har blitt en stor eksportør, vil altså kunne utelukkes.

Ny vaksine vekker optimisme blant vaksineskeptikere

India, som til vanlig er en betydelig vaksineeksportør, har under koronapandemien hatt problemer med å skaffe nok vaksiner til egen befolkning, og vil derfor kunne være omfattet av unntaket.

En nyskaping i forslaget – som ikke kommenteres av organisasjonene – er at det faktisk gis nye føringer for prissetting av vaksiner der det er brukt tvangslisens for å få tilgang på patentert teknologi. Tvangslisens er en tillatelse til å produsere en patentert teknologi, og kan innvilges av myndighetene dersom forhandlinger om frivillig lisens ikke har ført fram.

Forslaget sier at det skal tas hensyn til spesielle vaksineprogrammers humanitære og ikke-profittstyrte formål, og begrepet «affordable» (rimelig) er brukt for prissettingen i landene som faller under ordningen.

Mest oppsiktsvekkende er at det stilles et helt nytt krav i forslaget. Den konkrete tillatelsen innvilget av nasjonale myndigheter til å benytte de gjeldende tvangslisensbestemmelsene i WTOs immaterialrettsavtale (TRIPS-avtalen), skal liste opp alle patenter som har vært brukt for den konkrete vaksineproduksjonen. Et slikt pålegg går utover gjeldende bestemmelser i TRIPS-avtalen, som omtales som «TRIPS-pluss».

Opprop fra kristenledere: – Å påføre andre smitte er ikke nestekjærlighet

Organisasjonene reagerer både på det begrensede omfanget og dette nye kravet. Kravet er vanskelig å praktisere, siden patentstatus endres raskt. Legemiddelindustrien, som generelt har vært opptatt av å peke på at det ikke er patenter som har hindret tilgangen til vaksiner globalt, har en helt annen vurdering.

Den største paraplyorganisasjonen er International Federation of Pharmaceutical Manufacturers & Associations (IFPMA). 37 selskaper og 53 foreninger, deriblant Legemiddelindustriforeningen under NHO, er medlemmer. IFPMA skriver at det er feil å bruke krefter på å diskutere vaksinepatenter. Det produseres nå 1 milliard vaksiner hver måned, og IFPMA mener at det ikke lenger er globale leveringsbegrensninger.

Dette er et standpunkt som møter motstand, men det er relevant at det ifølge IFPMA er inngått 371 avtaler om vaksineproduksjon under pandemien med dagens patentregler.

IFPMA løfter fram tre oppgaver som er viktigere enn patentunntak-avtale: Sikre landkapasitet for vaksinering, bidra til rettferdig fordeling og fremme innovasjon.

Disse tre er det enkelt å være enig i, og midlene for dette finnes: Pfizer kunne rapportere en fortjeneste på 37 milliarder US dollar det siste kvartalet av 2021.

Aktive kristne i Norge og Sverige mest positive til innvandrere

Uansett utfall av forhandlingene fram til juni og etterpå viser koronapandemien at det internasjonale rammeverket ikke er bra nok. En spesialsesjon av Verdens helseforsamling (WHA) under Verdens helseorganisasjon (WHO) endte i desember 2021 med enstemmighet om å starte forhandlinger om «en WHO-konvensjon, avtale eller annet internasjonalt instrument om pandemiforebygging, -beredskap og -respons».

Dersom dette lykkes blir det i så fall den andre internasjonale konvensjonen forhandlet fram under WHO; den første er rammekonvensjonen om tobakkontroll.

Det faktum at WHO til nå bare har lykkes med én forhandling om en bindende konvensjon, sier mye om både makt og avmakt i internasjonal helsepolitikk.

Håpet er at verden er bedre forberedt til neste pandemi.