Paulus og homoseksualitet

Øyvind Gaarder Andersen skriver i en kommentar til utgivelsen av boken «Det trofaste samlivet» at jeg «på et spekulativt grunnlag» avviser at Paulus kjente til «ulike former for homoseksualitet i sin samtid», og at jeg av den grunn «omtolker bibeltekstene om homoseksualitet».

Han hevder også at min tilnærming bygger på «et bibelsyn som i realiteten innebærer en overprøving av Bibelen».

Var Paulus uvitende om likekjønnede ekteskap?

Ingenting av dette er korrekt. Jeg driver ingen læremessig overprøving av Bibelen, og jeg bekrefter i boken at Bibelen «er hellig tekst og øverste autoritet».

Som sådan er den «en uoppgivelig norm i kristen samlivsetikk» (s. 145). Jeg hevder også at «Paulus var velinformert» om ulike former for antikk seksualitet (s. 131).

Når det gjelder homoseksualitetens historie, er det et eget kapittel i boken som drøfter det faktum at homofile erfaringer har vært en del av menneskehetens lange historie og derfor kjent både i oldtiden og i antikken.

Jeg omtaler også de kilder som tyder på at det forekom «ekteskapslignende forhold mellom menn» (s. 130) og jeg henviser til noen av de samme forfatterne som Andersen nevner.

Likevel er det vanskelig å ha et eksakt bilde av hvilket omfang dette hadde. Dessuten er det like klart at overgrep, maktmisbruk og rolleoverskridelser var begreper som definitivt også preget antikken, ikke minst når det gjaldt homoerotikk.

Fordi vi i dag tenker så annerledes om asymmetriske maktforhold mellom kjønn sammenlignet med hva som kjennetegnet antikken, er det vanskelig å dra for mange sammenligninger med den gresk-romerske tidsperioden.

For eksempel er begrepet «homofilt samliv» slik vi forstår det i dag, noe som er bygd på likeverd, frivillighet og gjensidig respekt i et ellers likestilt samfunn.

Selv om ulike former for homoseksualitet var kjent i antikken og på Paulus’ tid, hadde nok ikke den den gresk-romerske samtidskulturen den samme type referanser til forpliktende likekjønnede relasjoner basert på gjensidig kjærlighet som vi har i dag.

Vi kommer nemlig ikke bort fra at det dominerende bildet i antikken var at homoseksualitet bar preg av ulike former for rolleoverskridelser og gjerne maktmisbruk.

Mens vi i dag snakker om en avklart homofil orientering, er kildene fokusert på likekjønnet erotikk, gjerne koblet sammen med moralsk korrupsjon og lyster ute av kontroll. Det er også det bildet som preger omtalen i Romerbrevet 1.

Det er ingen ting som tyder på at det var innenfor Paulus’ horisont å gjennomtenke de homofiles livsbetingelser i bredere forstand. Det er noe kirkene i dag er nødt til å gjøre, i lys av mange andre bibeltekster.

Jeg viser ellers til det kapitlet i boken som drøfter både Romerne 1 og andre tekster.

Kristne homofile som har lovet hverandre troskap i gode og onde dager, lever et annet liv enn det Paulus tegner opp i Romerbrevet.

Det er vanskelig å komme bort begreper som «skammelige lidenskaper», «brenne av begjær» og «slikt som ikke sømmer seg», er verdiladede tolkninger som er dominert av et eksepsjonelt begjær.

Det er upassende at beskrivelsen av en tøylesløs livsstil som muligens fremdeles kan forekomme i bestemte miljøer, skal gjøres gjeldende som en generell beskrivelse av et trofast homofilt samliv.

Å drøfte de homofiles plass i kirken i dag, handler altså om å drive en legitim tolkning av tekster. I den forstand er det et bibelsynsspørsmål.

Men det handler også om å drøfte spørsmålene i lys av en forsvarlig sjelesorg og med omsorg for enkeltmenneskers liv. Da må vi ta i bruk hele det bibelske tekstmaterialet.