Pavens dårlige råd til NATO

Når denne mannen taler, er det vanligvis gode grunner til å lytte.

Paven i Roma er leder for verdens største kristne trossamfunn. Det dreier seg om det åndelige overhodet for over en milliard katolikker rundt omkring i hele verden. Innehaveren av et embete som ifølge deres tro kan regnes i en direkte og ubrutt linje helt tilbake til aposteltiden.

Selvfølgelig er det interessant å høre hva han har å si. Og så snart han har sagt noe, så spres da også hans uttalelser over hele verden av de store internasjonale nyhetsbyråene.

Siden 1870 har Den katolske kirke holdt seg med et dogme om at pavens ord er ufeilbarlige når han uttaler seg i lærespørsmål. Når paven taler såkalt «ex cathedra», skal det han sier på en spesiell måte være beskyttet av Den hellige ånd og forpliktende for de troende.

Dette er et katolsk læresetning, og den er selvfølgelig ikke bindende for de som ikke tilhører denne kirken. Og mange reagerer også instinktivt mot at et menneskes ord - uansett hvor høyt embete denne har fått - skal løftes opp og tillegges en slik vekt.

Pave Frans påberopte seg ikke å tale «ex cathedra» da han under et møte i Vatikanet på torsdag kom med kommentarer om NATOs tiltak for å møte den nye trusselen fra Russland. Og etter vår mening var dette pave-utspillet faktisk et av hans mindre vellykkede.

For i etterkant av invasjonen av Ukraina har en rekke NATO-land - Norge inkludert - signalisert at de kommer til å bruke mer penger på forsvaret. En rekke NATO-land har også forpliktet seg til å øke militærbudsjettene sine til to prosent av BNP, et nivå som USA lenge har ønsket at de europeiske partnerne skal ligge på.

Paven er imidlertid lite imponert over disse tiltakene som de vestlige demokratiene nå innfører for å forsvare seg mot aggresjonen fra diktatoren i Kreml. Pave Frans karakteriserer tvert imot Vestens økning i militærbudsjettene som «galskap».

– Jeg ble flau da jeg leste at en gruppe stater nå har forpliktet seg til å øke pengebruken til to prosent av BNP for å kjøpe våpen, som et svar på det som skjer nå. Det er galskap, sier pave Frans ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det bør være liten tvil om at rådet fra Roma denne gangen, er svært dårlig rent militærstrategisk. Putins blodige overfall på Ukraina har vist at denne despoten er villig til å bruke tung militærmakt for å nå sine mål.

Hans fåfengte drøm om å gjenopprette det russiskledede imperiet som gikk tapt da Sovjetunionen kollapset, truer nå verdensfreden. Nasjoner som holder fred, frihet og demokrati høyt, har ikke noe annet valg enn å ta sine militære forholdsregler for å avskrekke Putin og de nikkedukkene han omgir seg med.

Ja, vi kan forstå at det reageres på at enorme summer anvendes på våpen og forsvar, penger som heller kunne vært brukt til å lindre verdens nød, blant annet på de millionene av mennesker som er på flukt fra sine hjem. Det er slik vi med litt godvilje tolker pavens ord.

Men hvis den russiske militærmakten ikke stoppes, så blir det bare enda flere flyktninger, enda mer nød og enda større lidelse. Det er realitetene som den frie verdens ansvarlige ledere nå er nødt til å forholde seg til. Russlands angrep har på bare en måned tvunget ti millioner ukrainere på flukt ,enten internt i landet eller til andre nasjoner.

Illusjonen om at det var mulig å snakke Vladimir Putin til fornuft ble lagt i grus i samme sekund som det russiske artilleriet åpnet ild mot nabolandet i vest. Det eneste språket denne brutale krigsforbryteren forstår, er når hans makt møtes med en motmakt så stor at det ikke føles like forlokkende å gå til krig.

Vi mener at pavens råd til NATO er et dårlig råd, også sett fra en kristen synsvinkel. Det baserer vi ikke minst på Romerbrevet 13. kapittel der det står nettopp om hvorfor øvrigheten bærer våpen. Det er for å holde ondskapen i tømme, eller avskrekke den om man vil. Det prinsippet gjelder innad i et samfunn, men også nasjonene imellom.

Nei, NATOs opprustning i møte med den ondskapen som Putin har sluppet løs over Europa, er verken galskap eller noe å være flau over. Det er en fornuftig respons som kan forsvares både militært og politisk, men også kristelig.