PDKs underlige Nato-kritikk

I en tid hvor til og med partiet Rødts velgere (7 av 10 ifølge de siste meningsmålingene) støtter medlemskap i Nato, er det med en viss forundring man registrerer at Partiet De Kristne (PDK) er det partiet i det politiske landskap som har mest kritikk å rette mot Nato.

Partileder Erik Selle har helt siden Russlands annektering av Krim i 2014, gått svært langt i å legge skylden for striden mellom Russland og Ukraina på Nato, og skriver så sent som 20. januar på PDKs hjemmeside («Står vi på randen av en krig?») at «Hadde ikke Nato og USA rotet seg så sterkt inn i Ukrainas politiske selvstendighet, ville nok ikke Russland brydd seg med å verken annektere Krim for å sikre Sevastopol, eller Ukraina i sin helhet.»

Vebjørn Selbekk tar et oppgjør med «Putin-forsvarerne» Erik Selle og Hanne Nabintu Herland i en lederartikkel 9. mars, og skriver 13. mars at den som aktivt har spredt løgnene fra Moskva, har et ansvar for å innrømme og beklage sine grovt feilaktige analyser.

I sitt svar til Selbekk i Dagen 21. mars, presiserer Selle at han legger skylden for invasjonen ene og alene på Putin, men tilsynelatende uten å ta noe som helst oppgjør med det han har sagt eller skrevet tidligere. Hvis Selle har endret oppfatning, så er det fint, men hva med å innrømme at hans tidligere analyser er grovt feilaktige?

Vebjørn Selbekk bør forstå konsekvensene av falske anklager

En av de mange mytene med opphav i Kreml, som jevnlig er blitt sirkulert av PDKs partileder, er at Sovjetunionens daværende leder, Mikhail Gorbatsjov, angivelig skulle ha blitt lovet av USAs utenriksminister James Baker i 1989 at Nato ikke ville ekspandere østover.

Vestens angivelige brudd på et løfte om ikke å utvide Nato har lenge figurert som et nøkkelelement i Putins hovedanklage mot alliansen, og denne påstanden ble blant annet framført av Putin under hans tale til Munich Security Conference i 2007, og da med henvisning til en tale gitt av Natos generalsekretær, Manfred Wörner, i 1990.

Selle skriver på PDKs hjemmeside at et eventuelt Nato-medlemskap for Ukraina «er et direkte brudd på avtalen mellom Nato og Russland da de oppløste Sovjetunionen».

Vestlige ledere har imidlertid aldri inngått noen avtale, eller gitt noe løfte om ikke å utvide Nato østover, et poeng som flere forskere har understreket. Harvardprofessor Mark Kramer publiserte i 2009 artikkelen «The Myth of a No-Nato Enlargement Pledge to Russia» i The Washington Quarterly, basert på de klassifiserte amerikanske, sovjetiske og tyske referater fra de aktuelle samtalene i 1989 og 1990.

Hans konklusjon er at i samtalene om tysk gjenforening, reiste russerne aldri spørsmålet om Natos utvidelse østover, annet enn i forhold til hvordan det ville påvirke det tidligere Øst-Tyskland. Det man derimot ble enige om, var at det ikke ville bli noen stasjonering av ikke-tyske Nato-styrker på det tidligere Øst-Tysklands territorium.

Sitatet fra Manfred Wörners tale som Putin hadde referert til, hadde på samme måte klar referanse til Øst-Tyskland da den ble gitt under avsnittet med tittel «Tysk medlemskap», altså innenfor en kontekst av diskusjon omkring tysk Nato-medlemskap, og på et tidspunkt før gjenforeningen hadde blitt sluttført: «Det faktum at vi er rede til å ikke å utplassere Nato-styrker utenfor Forbundsrepublikken (det vil si daværende Vest-Tyskland), gir Sovjetunionen klare sikkerhetsgarantier.»

Det finnes også en annen svært autoritativ kilde som kan bekrefte denne forståelsen, nemlig Sovjetunionens siste statsleder Mikhail Gorbatsjov – mannen som angivelig hadde fått løftet fra utenriksminister Baker.

I et intervju han ga til «Russia Behind The Headlines» i 2014, svarte Gorbatsjov følgende på spørsmål fra intervjueren om hvorfor han ikke krevde å få rettslig nedfelt løftet fra USAs utenriksminister James Baker om at Nato ikke ville bli utvidet østover:

«Temaet om utvidelse av Nato ble ikke diskutert i det hele tatt, og det ble ikke tatt opp i de årene … En annen ting vi diskuterte var at Natos militære strukturer ikke ville bli forflyttet, og at ytterligere militære styrker ikke ville bli utplassert på territoriet til det tidligere DDR etter tysk gjenforening. Bakers uttalelse (…) ble gitt i den konteksten.»

Russlands tidligere utenriksminister, Andrey Kozyrev, har for øvrig i en kommentar til New Lines Magazine etter Russlands invasjon av Ukraina, vist til at det ville være meningsløst å bebreide Nato for å holde døren åpen for kvalifiserte liberale demokratier i Øst-Europa, inklusive Ukraina, og at dersom Nato ble oppløst i morgen, ville Russland fremdeles hevde at Vesten er deres fiende.

Myten om de angivelige løfter som ble gitt fra Vesten vil uten tvil fortsatt være en hjørnesten i Putins anti-Nato-propaganda, fordi den passer perfekt i bildet som forsøkes tegnet av et Russland som er blitt ført bak lyset, lurt og isolert av Vesten.

Spørsmålet er om PDK, partileder Selle, og Putins andre norske agitatorer fortsatt vil sverge til myten om de brutte Nato-løftene.