Debatt
Pensjonert pastor: Paulus brev til norske baptister
I en alder på 84 år har jeg mottatt dette brevet som jeg formidler videre gjennom Dagen, til alle norske baptister!
«Kjære baptister! Dere kjenner historien til meg Paulus, da jeg oppleve at mitt harde hjerte ble forandret. Jeg var da fyldt av maktsyke, hevnlyst, uforsonlighet og lyst til å straffe dem jeg ikke likte, de kristne. Det var på en slik tur at jeg fikk opplevde en kjærlighet som jeg ikke visste fantes, og den kjærligheten strålte ut fra den mannen som stanset meg, og som kalte seg selv for Jesus.
Så kjære baptister, jeg skriver til dere i den vanskelig situasjon dere nå står i. Vær ikke fortvilet, for jeg vil vise dere den beste veien som dere nå må gå for å løse vanskelighetene dere selv har skapt. Den veien er kjærlighetens vei, og den er og blir den beste veien for dere, dersom dere alle er villige til å gå den!
Dere har talt mye om hvor viktig det er med tro og håp, og det må dere fortsette med, men glem ikke at størst blant dem er kjærligheten, så merk dere mine ord; Om dere er flinke ordkunstnere og mener at dere er så dyktige at dere kan tale med englers tunger, eller om dere sier at dere har profetiske gaver og masse kunnskap, eller om dere mener å ha tro som kan flytte de vanskeligste fjell, eller om dere gir alt det dere eier til humanitært arbeid, eller om dere skulle gå så langt som å ofre deres egne liv for en god sak – så merk dere mine ord – dersom dere ikke har kjærlighet, da har dere ingenting vunnet. Mine kjære baptister, jeg ønsker ikke at dere til slutt skal stå så ribbet etter å ha levd et ellers så prektig liv.
Min medapostel Johannes kaller dere alle for mine barn, og sier, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet. Slik skal dere vite at dere er av sannheten. Det er når kjærligheten blir mer enn tomme ord at den får føtter å gå på, for da vendes ansikter mot ansikter, og relasjonene dere imellom blir helbredet. Når det får skje da er det Guds rikes kraft som er i bevegelse iblant dere. Kjærligheten kommer da med legedom, luften blir renset, dere opplever da å kunne omfavne hverandre og at det blir godt å leve, det blir godt å elske hverandre fordi dere selv er elsket av Jesus!
Som baptister trenger dere alle, i den tiden dere nå gjennomlever, noen dypdykk i de kjærlighetsstrømmer som Den Hellige Ånd gir, slik at dere kan virkeliggjøre det jeg mener er Guds vilje med kjærligheten; Den er tålmodig, velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig, den krenker ikke, er ikke egoistisk eller oppfarende, den gjemmer ikke på noe ondt og gleder seg ikke over noe som er urett, men den gleder seg over sannheten (og siden det var Jesus som kom med sannheten, så gleder kjærligheten seg over Jesus og hans kjærlighet til alle mennesker) Denne kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt. Så lykke til med kjærligheten, kjære baptister.
Her vil jeg avslutte mitt brev til dere med å henvise til noe som vår store Mester, Jesus Kristus, sa før han ble tatt opp til himmelen. Da sa han at han har utvalgt dere til å bli i hans kjærlighet – altså ikke til å gå ut av den etter som det skulle passe dere – og Jesus føyer da til som sin vilje til dere; dere skal elske hverandre slik jeg har elsket dere. Det betyr ikke at dere behøver å like alt hos hverandre og baptistmenighetene behøver ikke å like alt som skjer i de andre baptistmenighetene. For både dere og menighetene er forskjellige. Men dere skal likevel være vendt mot hverandre med et åpent og kjærlig sinn, og slik ta imot hverandre slik Jesus har tatt imot dere!! For størst av alt er kjærligheten som er utøst i hjertene deres ved Den Hellige Ånd, som dere fikk da dere ble født på nytt.»
Tillegg; Baptisten Martin Luther King skrev i sin tid en viktig bok som het «Broen heter kjærlighet». Det er bare denne broen, Guds agape kjærlighet, som nå kan hindre splittelse i baptistsamfunnet og spørsmålet er om vi vil benytte oss av den broen?