For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

JESUS: Jeg kan ikke huske sist kirkens ledelse snakket om Jesus i det offentlige rommet. Tvert imot har man tilsynelatende blitt rammet av selvsensur, skriver Ingrid Elise Wergeland.

Pensjonert prest: Den norske kirkes problemer i et nøtteskall

Publisert Sist oppdatert

Biskop emeritus Ole Christian Kvarme har kritisert kirkens avgjørelse om ikke å delta i demonstrasjon mot antisemittismen. Preses Olav Fykse Tveit kritiserer i et innlegg i Dagen Kvarmes kritikk, og forsøker å forklare bakgrunnen for sitt standpunkt i saken. Dette svaret er etter mitt skjønn så interessant at det bør få en liten kommentar.

Fykse Tveit skriver innledningsvis: «Jeg visste at jeg ville bli kritisert for det, men hadde nok trodd at Kvarme hadde respekt for den avgjørelsen.» Det klinger både litt krenket og heroisk. Det å ha respekt for en avgjørelse vil altså si å ikke diskutere den eller advare mot følger av den.

Jeg tenker at kirken burde ønske debatt velkommen. Står man støtt på egne standpunkter, burde ikke motforestillinger oppleves som truende. Men kirkens politiske standpunkter er «sårbare», (dette yndlingshonnørordet), fordi de er avledet og sekundære, de beror på tolkninger. Å møte motforestillinger med avvisning og fordømmelse, kan være tegn på svakhet.

Powered by Labrador CMS