Pensjonerte pastorer

Jeg ser av og til at tittelen «pensjonert pastor» brukes i omtale av enkelte pastorer og predikanter i Korsets Seier og andre kristne medier. Det er selvsagt ikke noe galt i det, men av og til kan det være misvisende. Selv om en har oppnådd en viss alder eller mottar pensjon betyr ikke det automatisk at en har «pensjonert seg».

På den ene siden kan man ta ut sin folkepensjon fra 62 år selv om man er i fullt arbeid, eller vente med å ta ut pensjon til man for eksempel er 70. Det er et personlig valg ut fra ønsker og økonomiske forutsetninger.

Arbeidsmiljøloven sier at man kan fortsette i jobb til 70 eller 72, og kanskje lenger om ønskelig fra både arbeidstaker og arbeidsgiver. Den automatiske pensjonsalderen på 67 år er ikke en absolutt grense, selv om den gir rett til noen fordeler som «honnørbillett» på tog og buss.

Ulike løsninger

Å motta pensjon ved oppnådd alder eller den alder en velger, er en ting. Noe annet er å «pensjonere seg» i forhold til jobb/tjeneste. Noen ønsker å pensjonere seg. Det kan skyldes helsesituasjon, et ønske om å prioritere hverdagen annerledes, eller andre forhold.

Andre ønsker å fortsette i arbeid og tjeneste selv om alderen viser et spesielt tall og man kanskje har avsluttet sitt faste arbeidsforhold eller pastortjeneste. Ulike løsninger eller ønsker må respekteres!

For min del avsluttet jeg relativt tidlig som hovedpastor, etter eget ønske, og har de siste årene fungert som pastor i en friere rolle, innad i menigheten og utad.

Lavere lønn

En del menigheter betaler lavere lønn til en såkalt «pensjonert predikant». Det blir etter min mening feil. For det første er en arbeider sin lønn verd, og med den ansiennitet og erfaring en eldre forkynner har, bør ikke lønnen eller honoraret være mindre.

En annen side er at mange pastorer har hatt såpass lav lønn gjennom livet og ofte dårlige pensjonsavtaler, så de trenger faktisk full lønn for sitt arbeid!

Det er ikke slik i andre «yrkesgrupper» i samfunnet at man fortsetter å jobbe gratis eller på halv lønn når en når en bestemt alder. Selvfølgelig gir vi alle av vår fritid i menigheten, og den frivillige innsatsen er helt uunnværlig, men for den som har hatt pastortjeneste og forkynnelse som «profesjon» blir det likevel annerledes. Det samme gjelder pastorer og predikanter som på grunn av helseproblemer har uførepensjon.

En ressurs

En del menigheter sliter med å finne idealpastoren i 30-50-årsalderen. Kanskje noen av pastorene i den «eldre garde» kunne gjøre en kjempejobb i en mellomfase.

Jeg tror det finnes flere såkalte «pensjonerte pastorer» som kunne være til støtte og hjelp – og som kanskje kunne ønske seg en fase til i menighetsbyggende tjeneste. Kanskje på deltid?

Mye god erfaring og vilje til å støtte og hjelpe, er et godt utgangspunkt. Å deponere videre rikdommene i Ordet, er også en suksessfaktor! Dette passer ikke for alle, men de finnes der!

Ett eksempel er min venn, Sten Sørensen. Han har fylt 69 år og er blant annet pastor i Misjonskirken i Stavanger. Han har stor arbeidsglede og kapasitet, og det er jo en berikelse for alle at han velger å være så aktiv.

Uansett må vi som menigheter ikke gå glipp av den ressursen som finnes i den godt voksne generasjonen, både i menighetene på frivillig basis, og i tjeneste som forkynnere og pastorer. Generasjonene sammen er en enorm styrke!

Fokus på framtiden

Faren for den eldre generasjon av ledere og pastorer er se for mye i bakspeilet. Metoder og strategier endrer seg, men Guds ord er det samme. Å hjelpe en menighet videre i revitalisering, fornyelse og vekst, handler ikke om å «gjenskape» fortiden. Men om en er 60 eller 70 år er det ikke for sent å tenke nytt og ha både lyst og storsinn til å slippe fram nye generasjoner.

Den «parkerte pensjonist» har ikke så mye å bidra med i det menighetsbyggende arbeid, men den «framoverlente pensjonist» som ser gjennom frontruten med et profetisk blikk og med ønske om å spille på lag med nye ledere og trene yngre generasjoner kan være nøkkelen til vekst og framgang.

Mitt råd er: Ikke putt eldre pastorer og predikanter i en «bås», men bruk den enestående ressurs som de besitter!