Per Arne Dahls selvmotsigelser
Når man streber etter å bli populær hos alle, kan det ende med at ingen blir fornøyd.
Spinner man kompromissaktive løsninger på et spørsmål der svaret er ja eller nei, risikerer man å fange seg selv i et nettverk av selvmotsigelser. Biskop Per Arne Dahls holdning til ekteskap mellom to av samme kjønn er en god illustrasjon på dette. Han har pådratt seg misnøye både fra tilhengerne og motstanderne av at kirken skal vie par av samme kjønn. Og misnøyen er vel fortjent. Hans standpunkt mangler indre logisk sammenheng. Verre er det at han svikter den troskapen mot Bibelen som han lovet ved sin ordinasjon.
LEDER: En god og en dårlig nyhet
Annonse
Den norske kirke bygger på Bibelen og evangelisk-lutherske bekjennelsesskrifter. Spørsmålet blir da: Gir dette trosgrunnlaget grønt lys for ekteskap mellom to av samme kjønn? Inntil ganske nylig har kirker over hele verden svart et entydig nei på dette spørsmålet. Det sjette bud slår vern om det livslange ekteskapet mellom mann og kvinne. Ethvert seksuelt samliv før eller utenom denne rammen er i strid med Guds vilje og derfor synd. Alle som leser hva Bibelen sier om homofilt samliv, vil se at det dreier seg om «skammelig utukt» og et liv som er uforenlig med Guds rike (eks. Rom 1:21 – 32, 1 Kor 6:9-10).
Per Arne Dahl sier at han vil fastholde det klassiske synet på ekteskapet. Men det klassiske bibelske synet er at ekteskapet er en Guds skaperordning mellom mann og kvinne. Her forutsettes det at det dreier seg om to kjønn. Når Dahl samtidig vil ordinere en kvinne som har inngått «ekteskap» med en annen kvinne, undergraver han nettopp det klassiske synet på ekteskapet. Dette er selvmotsigende.
Per Arne Dahl vil ikke selv ektevie to av samme kjønn. Dersom han vil forankre sitt syn i Bibelen, hvordan kan han da ordinere en lesbisk kvinne som har brutt med Bibelens ekteskapssyn?Dahl begrunner sin ordinasjon av den lesbiske kvinnen med at de to lever i «ordnet samliv». Men dette samlivet er jo i strid med Guds bud. Dersom Dahl har ment noe med sitt ordinasjonsløfte, kan han ikke ordinere en som lever i strid med Guds Ord til en prestetjeneste som forutsetter at man lærer og lever i samsvar med Bibelen. Dette er også selvmotsigende.
Per Arne Dahl sier at han kan tenke seg en forbønnshandling i kirken for par av samme kjønn som har inngått borgerlig ekteskap. Men han har ikke gjort rede for hva han vil be om i denne sammenheng. Vil han be om at de omvender seg fra sin synd og avslutter sitt samliv? Svaret er selvsagt nei. Forbønnshandlingen vil bli tolket som en kirkelig velsignelse og godkjenning av det samlivet som er inngått borgerlig. Men dermed undergraver han det bibelske synet på ekteskapet. Nok en selvmotsigelse.
Per Arne Dahl viser til Bispemøtet og Kirkemøtet som ønsker respekt for begge syn og fastslår at dette spørsmålet ikke er kirkeplittende. Men dersom Gud i sitt ord avviser homofilt samliv, kan ingen sann kristen kirke si ja til dette uten å komme i strid med sitt trosgrunnlag. I praksis vil det alltid være slik at der et liberalt og et restriktivt syn blir betraktet som likeverdige, vil det liberale vinne fram og det restriktive bli motarbeidet. De som har et restriktivt syn har ingen gyldige argumenter imot det liberale, dersom de restriktive på forhånd har gått med på at begge syn skal respekteres. Bibelen er da allerede i utgangspunktet forlatt som norm. Per Arne Dahls holdning er et forvirrende bidrag til lærekaoset i Den norske kirke.
