Personlig stusser jeg over Eidsvåg

Påsken starter palmesøndag, hvor Jesus dro inn i Jerusalem på et esel. For å sitere godeste Erik Bye, i «påskevisa» Eselsang fra Kalahari; «Jeg bar vår Frelser til alles glede / da han red inn i Jerusalem. / Han hoppet av i et lite strede / og for til himmels mens jeg for hjem». Han hoppet av, mens vi ble igjen. Denne linjen av Erik Bye beskriver egentlig resten av påsken.

For på skjærtorsdag og langfredag kommer lidelsen, som ender med korsfestelsen. Han gjorde det for oss, for at vi skulle få håp og evig liv. På påskesøndag sto han opp igjen. Første påskedag er den viktigste hele påsken, i den har vi et håp. Men det er skjær i sjøen i denne tiden.

Denne vinteren har vært særdeles hard og kald, med blodige og uforutsigbare kriger i Ukraina og på Gaza. Samfunnet er preget av hatprat og polarisering. Donald Trump, med sin slibrige tunge, er med stor sannsynlighet på vei tilbake som verdens mektigste statsleder, stemt fram av blant annet kristne i USA. Det henger ikke helt på greip. Det er naturlig at årets hovedtema på Protestfestivalen er: Prat ikke med Hat i munnen. Her i landet har vi lidd av dyrtid og betalingsproblemer, som har gitt så mange av oss tynnslitte nerver. Det burde være mer enn nok nå, med tid for forsoning og håp.