Pietismens villfarelser bør mane oss til stor forsiktighet

Bernhard Sunde protesterer i Dagen 26/4 mot undertegnedes påstand om at «spørsmålet om hvilke musikkformer som kan anvendes i kristen formidling [er] ikke et bekjennelsesspørsmål, men et adiaforon». Sunde hevder at denne påstanden innebærer «at Gud ikke har sagt noe som helst om musikk».

Men som Sunde sier, så står det jo faktisk noe i Guds ord om musikk – bortsett fra at Sundes henvisning til Amos 5.23 er helt misvisende i denne sammenheng. For det er jo ikke musikken i seg selv, som refses av Gud i Amos 5.23, men folkets hykleri. Slik C. Asschenfeldt-Hansen skrev i kommentaren sin «Fra Guldgruben. En Bibelforklaring» (København 1900, 5. bd., del 2, s. 641) om dette skriftstedet («fornorsket» av undertegnede):

«Disse ordene inneholder en dom over mange såkalte høytidelige gudstjenester eller begravelser med brusende orgelspill og skøn salmesang, ... Foraktelig er det alt sammen i den hellige Guds øyne, når hjertets omvendelse mangler.»