Debatt
Pinsefestival for fornyelse og formidling?
Vi anmoder våre medlemskirker til å ta lokale initiativ ved å samles på tvers av kulturer og konfesjoner i pinsehøytiden.
Januar er tiden for å planlegge året som ligger foran. Rundt slutten av fjoråret gjorde Google Norge oss kjent med hva nordmenn har søkt ekstra mye på i året som gikk. Verdt å merke seg var at «hva er pinse?» og «hvorfor feirer vi pinse?» lå på topp i søkelisten.
Dette kan ikke forbigås i stillhet. Vi må gi et tilfredsstillende svar på hvorfor pinse er aktuelt. Og det svaret må på en god måte formidle hva pinsen er; for å spre generell kunnskap, men det er også en unik mulighet for kirkene til å dele erfaringer om livet i og med Den hellige ånd.
Jul og påske kjent og pinse glemt?
Julen er den største og mest kjente kristne høytiden i Norge. Julen anses som høydepunktet hos mange familier, både for kirkene og samfunnet i sin helhet. Det er i jula familiene samles fra fjern og nær. Det er i jula de fleste får høre om evangeliet og være med på juletradisjoner.
Påskehøytiden forbindes med skiturer i fjellet, appelsin, påskegodt og også som en familietid. Men den kjennes også som en viktig kristen høytid.
Pinsen, derimot, har ikke fått tilsvarende plass i kulturen og samfunnet, verken rituelt eller kulturelt. Både innfødte og innflyttere vet lite om hva pinsen er, hvorfor vi feirer pinse og så videre. Samtidig vet de veldig lite om hvem Den hellige ånd er og hvordan den virker i det kristne livet og i verden.
Kan pinsefestival være et svar?
Pinsedagen regnes som fødselsdagen til den kristne kirken. Egentlig er pinsetiden en høytid der vi feirer den treenige Gud, det kristne fellesskapet eller kirken på grunnlag av evangeliet.
I de siste årene har Norges Kristne Råd gjennomført en årlig pinsefestival. Tiltaket startet som et initiativ av kristne migranter i Oslo.
Siden har vi arrangert årlige festivaler med forskjellig tematisk fokus. På arrangementene samles bredden av kirkefellesskapet i byen. Hensikten med festivalen har vært å skape en møteplass for den mangfoldige kirkefamilien, og samtidig synliggjøre migranter og deres menigheter.
En del strever med å bevare troen i møte med en samfunnstrend som gjør skam på praktiserende trosliv.
Pinsefestivalen er blitt en viktig møteplass på tvers av kultur og konfesjoner. Vi merker stadig hvor relevant det er for kirkene å stadig vende tilbake til pinse for å fornye sitt opphav, sin hensikt og sin kraft.
Tilbake til pinse
Pinsehøytiden gir i dag kirker og kristne en anledning til å se innover i seg selv – kanskje med et kritisk blikk. Den gir oss anledning til å bedømme om vi lever etter det apostoliske utgangspunktet og den guddommelige hensikten med våre liv.
Menigheter i dag strever for å bevare virksomhetene, det er en stor byrde å holde hjulene i gang. Medlemstallet krymper av ulike grunner, det være seg at folk enten flytter til annet sted, velger å engasjere seg i andre sammenhenger, at man har mistet mange frivillige etter koronapandemien osv.
Mange ungdommer som har vokst opp i kirker neglisjerer etter hvert troen og fyller sjelen med noen annet: En evig jakt etter å tilfredsstille seg selv, det være seg gjennom underholdning, reising, karriere og usunt kroppsfokus. En del strever med å bevare troen i møte med en samfunnstrend som gjør skam på praktiserende trosliv.
Ja, det er sant at det finnes mange kristne menigheter og foreninger som sliter med å bevare det åndelige fokuset i virksomheten, men man sliter også økonomisk og organisatorisk. Samtidig startes mange nye menigheter og virksomheter. Fortellingen om en pinse og de troendes fellesskap oppleves kraftfullt. Det står i kontrast til bildet av menighetslivet i dag.
På pinsedagen var apostlene fylt med Den hellige ånd, og forkynte evangeliet med frimodighet og kraft. En åndsfylt forkynnelse førte til at 3.000 vendte om og lot seg døpe – til å følge Jesus Kristus, Guds Messias.
Ut av evangeliets forkynnelse ble det født et fellesskap som har holdt sammen og tatt godt vare på hverandre i århundrer. De delte alles gleder og sorger, lengsler – de sto sammen i fattigdom og rikdom.
Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. Det nye fellesskapet som opprinnelig startet som en gruppe av Jesu-disipler vokste til å bli et fellesskap av troende, både de apostler og omvendte.
Først var gruppen kjent som følgere av «veien»; men seinere ble de omtalt som kristne. Å elske og tjene hverandre i kjærlighet var kjennetegnet til de første kristne og Jesu etterfølgere.
«Og de holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. De sang og lovpriste Gud, var godt likt av hele folket» (Apg 42, 42 og 47).
Alt dette medførte at stadig nye mennesker kom til tro. På denne måten ble kirken til den store globale bevegelsen av kristne som vi ser i verden i dag.
Pinsefestival i hele landet?
Norsk kirkeliv må gjenoppdage pinsen, for seg selv og for samfunnet. Norges Kristne Råd har i sitt mandat å bidra til å bevare enheten blant kristne kirker og styrke det kristne vitnesbyrdet i samfunnet. Vi anmoder derfor våre medlemskirker til å ta lokale initiativ ved å samles på tvers av kulturer og konfesjoner i pinsehøytiden, gjerne ulike steder i landet.
Vi har en mulighet til å lese pinsefortellingen sammen som kan utfordre oss til omvendelse og søken etter fornyelse. En pinsefestival kan også legge til rette for at flere blir kjent med Pinsen og Den hellige ånd.
Det er helt sentralt at det som skjedde den første pinsedagen i historien formidles til alle – løftet om Den hellige ånd, om frelse og håp gjelder alle, også mennesker i vår tid.