Pinsepastor henter inspirasjon fra forfatter og ateist Tom Egelands bøker
Jeg vil gratulere Tom Egeland og Aschehoug med romanen «Den 13. disippel». Jeg har lest den med stor interesse, skriver Terje Berg.
Som forkynner og skribent gjennom 45 år bruker jeg selvfølgelig Bibelen som hovedkilde, men jeg er på evig jakt i litteratur som viser til Bibelens åndelige budskap, der jeg kan hente ut noen riktige perler, som Tom Egeland strør om seg med.
Dermed får jeg aktualisert Bibelens budskap og evangeliet gjennom gode poenger, som folk vet å verdsette. Dette gjelder både i min forkynnelse som pastor og skribent, der jeg inspireres av Bjørn Beltøs tanker hentet fra bibelkunnskap.
Annonse
Dette at jeg bruker en kjent forfatter som Tom Egeland - som endog seiler under ateistens flagg - gir, utrolig nok, ekstra force til min fremstilling.
For det er veldig mange spenstige tanker i Beltøs tros- eller skal vi kalle det vantros-univers. Det er noe i kirkevekst-filosofien som kalles «Omforming av energi».
Paulus talte på Areopagos om Bibelens Gud og Jesus, inspirert av innskriften: «For en ukjent Gud». Bølgene fra Bjørn Beltø begraver meg ikke, men jeg surfer på dem. Det er også den lille oppdriften som løfter skihopperne til høye og lange svev! Omforming av energi!
I «Den 13. disippel» kunne jeg for eksempel hente tanker rundt barnetroen, med utgangspunkt i Victorias erkjennelse, selv om Beltø i alle år hadde oppfattet henne som ateist og humanetiker, og flette inn relativt friske opplevelser der mennesker brått er kastet inn i dødens skyggeland, mennesker som tross alt hadde en barnetro i hjertet!
Beltø inspirerer meg til å skrive om og tale om å holde døren til barnetroen på gløtt, inn til den «betingelsesløse overbevisningen om Guds godhet og Jesu barmhjertighet».
Her er ennå stoff til mange artikler og metaforer til haugevis av prekener. Jeg hadde gleden av å være til stede, ja, sågar en del av panelet hos Aschehoug 6. mai underboklanseringen på grunn av krysningen mellom mitt oppdrag som pastor i Pinsebevegelsen (!) og ivrig leser av alle fem bøkene om ateisten og arkeologen Bjørn Beltø.
Jeg nevnte for de kulturinteresserte publikummerne at Egelands bok (bøker) gir næring til mange temaer som kan fokuseres i forkynnelsen:
For eksempel Rebeccas og Beltøs samtale om troen og Jesus, spørsmålet om hvem Jesus var og den guddommelige logikk som ligger bak utvelgelsen av ett folk - der åpenbaringslinjen går fra Abraham til Kristus.
Annonse
Det er uproblematisk å gi de logiske, konsekvensfylte svar som Bjørn Beltø roper på. Vi må imidlertid huske at Guds visdom, kunnskap og klokskap spilles ut i en helt annen, høyereliggende divisjon enn det bakkenivået vi begrensede mennesker beveger oss langs.
Beltø inspirerer meg til å gjøre en tydelig forskjell på det sanne frigjørende evangeliet og gnostisismen - apostelen Paulus kjente allerede lukten av denne evangelisk uforenelige og fremmede åndsretningen og renser det teologiske stoffet for tendenser til fremmed ånd og lære.
Beltø har kunnskap om det betydningsfulle kirkemøtet i Nikea i 325. Jeg inspireres til å forkynne om Jesus som Guds Sønn, fra evighet av, om treenigheten, som Beltø utmerket godt vet består av Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
Beltø har endog kunnskaper om profeten Daniel og skriften på veggen, om å være funnet og veid for lett.
Beltø setter meg også på tanken om å skrive om min vegring mot å bli tråkket på av selvhøytidelige og selvrettferdige maktmennesker, slik som dekanus Trygve Arntzen, gift med hans mamma i tretti år eller la seg sette ut av udregelige mennesker som Ragnvald.
Hvem spør etter sjelene våre og de innerste følelsene? Rebecca spør: «Hvordan har du det, Bjørn?». Jeg inspireres til åpenhet om menneskets aller innerste følelser.
Spør vi etter hverandre? Gjør vi som Beltø, stiver vi oss opp og sier at «Jeg har det bra»? Hva med Ibsen og livsløgnen? Selv det berører den kunnskapsrike, men nervøse arkeologen.
Og selvfølgelig får jeg gjennom det oppdiktede Rakels evangelium og DNA-testing av påståtte knokler fra Jesu døde legeme, åndelig og sjelelig styrke til å løfte beretningen om Kristi mektige oppstandelse fra de døde og hvilke konsekvenser den får for absolutt alt og alle.
Annonse
Ut fra Beltøs kalkulasjonsoppgave med tanke på kampen i menneskesinnet mellom guddommelige lengsler og det å være skeptisk, mener han at de fleste av oss vel må kunne konkludere.
Beltø byr opp til dans i Vårherres blomstereng! Han inviterer meg sågar opp på det åndelige stupebrettet i sin egen og jeg skulle mene Vårherres hage.
Når jeg kaster meg uti det litterære bassenget, og kravler meg opp igjen, drypper det på tusenvis av lesere og lyttere! Alt dette får jeg utrolig nok i regi av ateisten Beltø - nesten for en slikk og ingenting!
Bjørn Beltø er tross alt så ydmyk at han selv erkjenner at han «bærer på en undring og en lengsel som alle andre», og han føyer til: «Selv leser jeg Bibelen med begeistring». Det er Beltøs og min felles erfaring - og sikkert mange andres!
