Pinsetid: Hvis Gud er nær der jeg er

Refleksjoner i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag og pinsetid.

Vi nærmer oss Kristi Himmelfartsdag og pinsetid igjen. For folk flest en av de mange fridagene på denne herlige tiden av året. Med muligheter for utflukter, hagearbeid og båtpuss.

For Kirken er Kristi Himmelfartsdag en av de viktigste, men kanskje minst påaktede, dagene i kirkeåret. Edin Løvås, retreatbevegelsens far, hevdet med stor styrke at den var den aller viktigste.

Det er synd for Kirken om vi slutter å markere de kristne høytidene. De historiske hendelsene er fundamentet både for vår tro og for vår kultur.

Kristi Himmelfartsdag forlater Jesus disiplene, blir tatt opp til Himmelen. Han tar plass ved Faderens høyre hånd og blir gitt all makt. Nærværet blir mye sterkere.

Nå er han overalt og hos alle. Nå kan han for alltid være tilstede på alle plasser og til alle tider. Jeg tilføyer et aldri så lite halleluja.

Da jeg tok min pastoralkliniske utdannelse på Modum bad i 1980, var Gordon Johnsen husfar på Sjelesorginstituttet hvor vi bodde. En dag kom han bort til meg og ga meg en liten bok med tittelen «Å venne seg til å leve nær Gud».

– Jeg tror den vil være være viktig for deg som Oase-leder, sa den pensjonerte overlegen. Boka handler om Broder Laurentius – en fransk munk på 1600-tallet – som hadde ett mål i livet: Å gjøre den stadige omgangen med Gud til en vane.

Laurentius slet mye med selvfordømmelse og tunge tanker. Etter en tid kom det et gjennombrudd. Munken skjønte at han kunne regne med Guds nærvær i alle ting, også i nederlag, mørke og mismot.

Gud kan erfares. Han er nær der jeg er! Jeg søker ikke Gud for at han skal komme nær, men for å åpne opp for at han er nærværende.

Dette har jeg øvd meg på hele livet. Pinsedag ble Ånden - som også kalles Hjelperen - sendt for at jeg skal erfare dette aldri sviktende nærværet. Derfor sier Jesus til disiplene at det er best at han går bort. For da kan han sende Ånden.

Ånden kobler sammen ditt og mitt liv med Jesus. Den kraft og det liv som finnes hos Jesus blir tilgjengelig for oss!

Eller som en av kirkefedrene, Ireneus sier: Han prøver å forklare det uforklarlige som kanskje heller burde tilbes, treenigheten, på følgende måte: Gud Fader har to hender, Jesus og Ånden.

Åndens oppgave er å forflytte alt det som finnes hos Jesus inn i den troendes liv. Slik blir Jesus ikke bare en historisk person i fortiden, eller en som befinner seg oppe i Himmelen.

Nei, han er nær, og kommer til oss midt i våre sammensatte liv. Da kan det skje masse spennende og godt.

Min bønn i dagene før pinse er at mer av alt det som finnes hos Jesus må bli gjort tilgjengelig for meg, menigheten og verden. Pinsevekkelse handler om troens folk som levende veiskilt som peker på Jesus for alle dem som leter etter mening, retning og hensikt.

Kom, Hellige Ånd!