Politiseringen av kirken fremmer ikke kristen virksomhet

Karl Øyvind Jordell har engasjert seg i formalia rundt kirkevalget, senest i Dagen 24. juli. Hans hovedanliggende synes å være at valgdeltakelsen er for lav, men bommer etter min mening på det viktigste, nemlig kirkefolkets autonomi. Med det mener jeg de bekjennende kristnes mulighet til å få styre sin egen kirke.

Han sier at valgdeltakelsen ved tidligere ordning med valg etter gudstjenesten var på 4–5 prosent. Det er en fortegnet fremstilling. Jeg har vært med på noen slike valg, og hver gang var valgdeltakelsen nærmere 100 prosent. Av de fremmøtte kirkegjengere vel å merke, de som var interessert i sin kirke og menighetsrådets ansvar for å fremme kristen tro og menighetsliv.

Den politiseringen av kirken som jeg tidligere har skrevet om, i Dagen 30. juni, fremmer ikke kristen virksomhet, verken i kirken eller i samfunnet ellers.

Det ser alle som vil se det. Det er knapt lovlig å synge en salme i skolen lenger, langt mindre fremme kristen tro ved å nærme seg noe som kan karakteriseres som forkynnelse. Når det gjelder skolen, så har vi jo nå en kunnskapsminister som åpent har uttalt til pressen at hun er ateist, så der er det selvsagt ingen drahjelp å få. Det har Støre sørget for med sitt valg av statsråd.

Kritiserer kirkevalget: – Man har gjort det til en politisk prosess

Utviklingen i samfunnet skyldes politikernes vedtak som kirken ikke har direkte ansvar for, men kirkens ledelse har vært betenkelig taus og passiv, og har latt det stilltiende skje. Jeg mener at det skyldes politiseringen av kirken ved den demokratiseringen som har skjedd. De som engang ble døpt, men åpenbart har forkastet troen og forfekter ateismen, har samme rett til å bestemme i kirken som de som har sin vante gang der, og aktivt tar del i gudstjenester og menighetslivet ellers. Det er helt meningsløst.

Valgdeltakelsen av passive og uinteresserte medlemmer bør ikke være noe mål i seg selv, snarere tvert imot. Vi ser resultatet i sammensetningen av Kirkemøtet, der vranglære og manglende bibeltroskap i familie- og samlivsetiske spørsmål dominerer, med kirkesplittelse forårsaket av Åpen kirkegruppe. De har flertall og bruker det politisk for alt det er verdt, i kompaniskap med et samlet bispekollegium. Det er ikke bare trist og leit, det er tragisk.

Skal fremtidens kirke kontrolleres ovenfra eller utvikles og vokse nedenfra?

Bispemøtet bør ta initiativ til en endring så snart som mulig. Det vil si umiddelbart.

La oss få tilbake en kirkelig valgordning, helt uavhengig av tid og sted for kommunevalget.

Har bispemøtet ryggrad til det? Ledende biskop, preses Olav Fykse Tveit, er hermed utfordret, gjerne med et positivt tilsvar i avisen.