Politisk korrekt?
Når følelsene blir sterke nok, overtar gjerne karakteristikkene for argumentene. Når vi blir tilstrekkelig provosert, er det lett for at vi gyver løs på den som har ytret noe vi ikke liker, fremfor å angripe selve argumentene.
Noen merkelapper rammer hardere enn andre. De sterkeste kan avslutte en hel samtale straks de blir tatt i bruk.
En effektiv karakteristikk som har rammet en del kristne, er merkelappen « mørkemann» . Ingen vil være mørkemann.
For noen år siden prøvde vi i Dagen å snu begrepet til noe positivt, ved å intervjue kristne personligheter som kunne tenkes å kvalifisere til tittelen «årets mørkemann». Svært få ønsket å stille opp. Ordet gir utelukkende negative assosiasjoner.
Men det har også en motsetning. For dem som tilhører leirene hvor man gjerne blir kalt «mørkemann», betegnelsen er for øvrig kjønnsnøytral, er betegnelsen «politisk korrekt» omtrent like frastøtende.
Det er noe av det siste man vil være. Men de som vet hvor rammende merkelappen «mørkemann» kan oppleves, må også være varsomme med selv å bruke slike merkelapper som motangrep.
For problemet er stort sett det samme i begge tilfeller. Det finnes få som vil si om seg selv at de er politisk korrekte.
De aller fleste av oss opplever nok at vi er både i harmoni og samtidig i konflikt med ulike sider ved vår egen samtid. Ved å karakterisere noen som politisk korrekt, tar vi effektivt livet av argumentene deres ved å erklære dem som irrelevante.
Hvis jeg har avskrevet en motdebattant på denne måten, trenger jeg ikke å forholde meg til det hun eller han har å si. Det er med andre ord egentlig en ganske primitiv debatteknikk.
Det er mer redelig å ta de aktuelle argumentene nok på alvor til at man imøtegår dem på en skikkelig måte, fremfor å karakterisere den som frembærer dem.
Enda mer usympatisk blir det hvis den som kaller andre politisk korrekt, i realiteten ikke har argumenter som kan imøtegå meningsmotstanderen påstander.
De fleste som gjennom årenes løp har sognet til det som gjerne har blitt kalt Dagen-linjen vet en del om å være politisk ukorrekt. I den grad denne betegnelsen gir noen særlig mening. I hvert fall har vi erfart litt av hvordan det oppleves å bevege seg motstrøms.
Dagen har gjennom årene vært motkulturenes avis, med støtte til både lekmannsbevegelsen, målsaken og avholdssaken.
I tillegg har avisen vært iherdig EU-motstander, minst like iherdig Israel-tilhenger, kraftig motstander av dagens abortlov, av kvinnelige prester, av homofile ekteskap og av liberal teologi generelt sett.
På alle disse punktene har Dagen markert seg i klar kontrast til tunge segmenter i befolkningen.
Men ytre press kan som kjent skape indre samhold. Derfor har de mange grupperingene i det konservative Kristen-Norge kunnet hente styrke i de fellesskapene de tilhører.
Nå begynner det imidlertid for alvor å skurre også der. Flere av de nevnte kampsakene har tapt oppslutning, og i frykten for å tape hardt tilkjempede skanser, kan det være nærliggende å trappe opp retorikken.
Da kan også tidligere kampfeller bli rammet av «politisk korrekt»-merkelappen. Og målestokken for hvem som er «innenfor», altså rettroende, blir definert slik at flere enn før faller utenfor.
Den kirkelige aktøren som antakelig oftest har fått tildelt et politisk korrekt-stempel, er Mellomkirkelig råd. Og det er ikke til å legge skjul på at MKR i stor grad har markert seg i spørsmål om blant annet klima og forvaltning.
Derfor vakte det både overraskelse og glede da generalsekretær Berit Hagen Agøy under Agenda Ut-konferansen i høst snakket tydelig om både Kristi kors og om folkekirkens utfordringer. Ikke fordi det hun sa var så sensasjonelt, men fordi de færreste hadde ventet såpass tydelig tale fra generalsekretæren i Mellomkirkelig råd.
Les også: Etterlyste mer tale om korset i folkekirken
Men de som ellers kritiserer Mellomkirkelig Råd, har de gjennomtenkte svar på hvordan de selv forholder seg til det forvalteransvaret vi leser om i 1. Mosebok?
De som går høyt på banen med kritikk av utviklingen i deler av Kristen-Norge i en av de nevnte kampsakene, har de selv et positivt alternativ?
Merkelapper er lettere å oppdrive enn argumenter. Men med tiden havner som regel merkelapper på søppelhaugen. Argumenter må imøtegås før de kan bli forkastet.
Derfor: neste gang du vurderer å kalle noen «politisk korrekt», tenk først etter om du er i stand til å gi gode svar på minst tre av vedkommendes spørsmål.
Det finnes få som vil si om seg selv at de er politisk korrekte.
----------------
Og du er hjertelig velkommen til å debattere denne lederartikkelen - og alle andre saker som vi publiser på Dagen.no. Bruk kommentarfeltet lenger ned på siden!