Politisk press mot kirken
SV mener at kirkens trosoppfatninger skal styres av vedtak på partiers landsmøter.
I etterkant av forrige ukes Debatten på NRK1 om kirkelig vigsel av homofile har vi fått kritikk fra Vårt Lands sjefredaktør Helge Simonnes. Han mener vi legger for stor vekt på det politiske presset mot kirken i slike saker.
Det var derfor interessant at hans egen avis i går brakte nyheten om at SV-leder Audun Lysbakken nå går inn for å ta fra kirken retten til å vie. Nettopp med henvisning til Kirkemøtets vedtak om å ikke åpne for vigsel av homofile.
- Enten må den vie alle, eller ingen, er Lysbakkens hilsen til Den norske kirke i Vårt Land.
En bedre illustrasjon av vårt poeng er vel egentlig vanskelig å finne. SV-leder Audun Lysbakken er ikke medlem av Den norske kirke. Men han er likevel svært interessert i å detaljstyre kirken i teologiske spørsmål.
Programfestet teologi
Det partiet Lysbakken leder, har faktisk gått så langt som å programfeste hvilket teologisk syn kirken skal ha når det gjelder ekteskapet. I gjeldende SV-program heter det: «Lesbiske og homofile par skal sikres mulighet for vigsel i Den norske kirke så lenge kirken har vigselsrett». Heldigvis er SV alene om å mene at kirkens trosoppfatninger skal styres av vedtak på partiers landsmøter.
Det er helt i orden å ha ambisjoner på vegne av sine partiprogram. Men hvis SV-erne på fullt alvor forventer at Den norske kirke skal legger mer vekt på deres programformuleringer enn på selveste Den hellige skrift, da er de jammen sterke i troen.
Kirken som politisk redskap
Vi mistenker faktisk at ikke-kirkemedlemmet Audun Lysbakkens kirkelige engasjement begrenser seg til hvordan han kan bruke kirken som et redskap for å oppnå egne politiske mål. I dette tilfellet en full samfunnsmessig aksept av likekjønnet samliv.
Lysbakken og andre politikere på venstresiden har innsett hvilken kraft Den norske kirke har som moralsk og etisk kontinuitetsbærer i det norske samfunn. Kirkens teologi og kirkens ritualer har fortsatt stor påvirkning, selv i vårt tilsynelatende sekulariserte samfunn.
Denne kirkelige tillitskapitalen vil Lysbakken utnytte til sine egne politiske formål. Og for å få til dette er han villig til å gå svært langt. I tillegg til inndratt vigselsrett antyder Lysbakken i Vårt Land-intervjuet også muligheten for å bruke økonomisk press. Han mener kirken må bøye seg i denne saken fordi den jo mottar så mye statsstøtte.
Like mye støtte
Da vil vi gjerne opplyse SV-lederen om følgende: Alle trossamfunn i Norge mottar akkurat like mye statsstøtte per medlem. Grunnen til at Den norske kirke får et spesielt stort beløp, er jo at over tre av fire nordmenn er medlem i dette trossamfunnet.
Hvis Lysbakken først skal bruke statsstøtte som argument, så bør han jo også gå på alle de andre trossamfunnene som får samme type offentlige overføringer. For eksempel kunne han jo prøve å tvinge muslimske menigheter til å vie homofile i sine moskeer.
Der i gården kan det faktisk være et poeng å kjempe for homofiles rettigheter. Flere av disse trossamfunnene støtter jo faktisk dødsstraff for homofile.
Det kan jo bli interessant å se om Lysbakken tør. Det tror vi neppe.
Til slutt: Dette utspillet kommer fra lederen i et parti som på Aftenpostens siste meningsmåling hadde under tre prosents oppslutning. Det er da i hvert fall en trøst.
DAGEN