Posten Norge – dyrt og dårlig

I boka «Det glemte århundre – historier fra 1600-tallet» forteller forfatteren Atle Næss om da Norge fikk sitt eget postvesen. Det vi i dag kjenner som Posten Norge ble etablert i 1647. Den gang var dette en effektiv tjeneste; Atle Næss forteller at på den tiden ville det ta tre dager å få levert et brev fra Kristiania til Skien.

Det klarer ikke Posten Norge i dag. Om brevet i det hele tatt blir levert.

En dagsfersk, personlig opplevelse: For noen dager siden sendte jeg et brev fra Arendal, der jeg bor, til en venn i Oslo, der hun bor. Det var korrekt adresse og korrekt frankering; et frimerke med bilde av dronning Sonja.

I dag lå brevet i min postkasse. Riktig nok hadde jeg plassert en etikett med min adresse på baksiden av konvolutten, men jeg hadde jo den tiltro til den samlede intelligens hos Posten Norge sine 12.000 ansatte at de ville forstå at det var til adressen på forsiden av konvolutten, rett under frimerket med dronning Sonja, at brevet skulle leveres.

I et forsøk på å forklare dette nokså innlysende faktum, gikk jeg inn på Posten Norge sine hjemmesider og prøvde å komme i kontakt med det som av alle ting kalles «kundeservice».

Her var det flere tilbud, en chatbot og diverse telefonnummer. Jeg prøvde telefonnummeret først og fikk en lang innledning, framført med en metallisk stemme både på norsk og engelsk, før den mest konkrete meldingen så langt: Det er stor pågang og lang ventetid.

Chatbot-en var det heller ingen hjelp i. Det systemet forsto rett og slett ikke problemet mitt, for ikke å si Posten Norge sitt problem.

På nesten mirakuløst vis fikk jeg imidlertid opp en funksjon der jeg kunne legge igjen en e-postadresse og et telefonnummer. Jeg ville bli kontaktet; jeg var nummer ni i køen. Idet jeg skriver dette, er det gått to timer, og får selvfølgelig ingen henvendelse.

Kanskje denne presumptive «kundeservice»-funksjonen kunne opprette en e-postadresse som man kan bruke om det er noe man lurer på eller vil klage på eller kommentere?

Det eneste som imponerer meg ved Posten Norge, er evnen de har til å gjøre seg utilgjengelige. Skulle jeg foreslå et nytt slagord for Posten Norge, må det bli dette: «Dyrt og dårlig».