Debatt
Preses Olav Fykse Tveit formidler ikke et tradisjonelt kristent syn på fosteret i sin kommentar til ny abortlov
Tanken om at fosteret ikke er noe særlig verdt fra befruktningen men utvikler denne verdien gradvis, er en nyvinning i kristen etikk.
Preses Olav Fykse Tveit kommenterer forslaget til ny abortlov i Vårt Land. Jeg skal nøye meg med på å peke på det synet på fosteret han legger til grunn.
Det er en «gradert verdi», der fosterets verdi stiger gradvis i takt med dets utvikling gjennom svangerskapet. «Lovforslaget tar ikkje nok omsyn til dei store endringar i fosterets utvikling i perioden mellom 12 og 18 veker», skriver Fykse Tveit.
Jeg har til gode å se en teologisk begrunnelse for denne oppfatningen.
Dette er ikke et tradisjonelt kristent syn på fosteret, der fosterets gudgitte menneskeverd begynner allerede ved livets begynnelse, ved befruktningen.
I den tradisjonelle begrunnelsen for fosterets menneskeverd er det tre «tråder»: Skapelsen i Guds bilde; inkarnasjonen i Jesus Kristus; og den særlige omsorgen for den svake i kristen etikk.
Tanken om at fosteret ikke er noe særlig verdt fra befruktningen men utvikler denne verdien gradvis, er en nyvinning i kristen etikk.
Den stemmer kanskje med intuisjoner om at fosteret blir mer «som oss» når det vokser til. Men jeg har til gode å se en teologisk begrunnelse for denne oppfatningen.