Prestekrise og teologisk forfall

En av grunn­ene til preste­krisen kan være det teologiske forfallet som kirken har vært utsatt for, skriver Dagen på lederplass.

Publisert Sist oppdatert

Det er gle­de­li­ge ny­heter at flere unge øns­ker å ta preste­ut­dan­nel­se i Norge. Men selv en øk­ning på 60 pro­sent er ikke nok til å dekke opp for den vars­le­de preste­man­ge­len.

I går brak­te Dagen ny­he­ten om at det i år er langt flere som har preste­stu­di­er som sin første­prio­ri­tet når det gjel­der stu­die­valg. Øk­nin­gen er på hele 60 pro­sent i for­hold til i fjor.

Det er grunn til å glede seg over at flere unge øns­ker å ut­dan­ne seg til å bli pres­ter i Den nors­ke kirke. Vi kan nes­ten ikke un­der­stre­ke sterkt nok hvor vik­tig denne re­krut­te­rin­gen er.

Det fin­nes tall­rike ek­semp­ler på hvor­dan gode pres­ter bi­drar til at kir­ken blir et lim i lo­kal­sam­fun­net. Ikke bare som en se­re­mo­ni­kir­ke, men som en vik­tig tros­for­mid­ler midt i men­nes­ke­nes hver­dag.

En god og aktiv kirke vil trek­ke kir­kens med­lem­mer til seg, og ikke minst vil den kunne prege et lo­kal­sam­fun­net med kris­ten tro og til­hø­rig­het. I så måte har den en­kel­te pres­ten en svært sen­tral rolle.

Når ho­ved­an­sva­ret for tro­s­opp­læ­ring her i lan­det nå er flyt­tet fra sko­le­ne og over til kir­ke­ne, blir pres­te­nes opp­ga­ve om mulig enda vik­ti­ge­re.

Pres­te­ne og andre kir­ke­li­ge an­sat­te står i dag i frems­te rekke i ar­bei­det med å gi barn og unge et tros­språk. Der me­nig­he­ten for en ge­ne­ra­sjon siden kunne de sen­tra­le, bi­bels­ke lære­set­nin­ge­ne, kom­mer da­gens unge ut av sko­len nes­ten uten kjenn­skap og er­fa­ring med kris­ten tro.

I dag er en tredje­del av nors­ke pres­ter er over 60 år. Det er åpen­bart at man i løpet av få år står over­for en mas­siv og vars­let preste­kri­se, som de kir­ke­li­ge or­ga­ni­sa­sjo­ner ar­bei­der sterkt for å for­hind­re.

Selv om det denne gan­gen er en øk­ning på 60 pro­sent på ett år, er tal­le­ne li­ke­vel svært lave. Øk­nin­gen er langt fra nok.

92 per­soner har i år preste­stu­di­er som sitt første­valg. Ikke alle disse vil star­te og ikke alle vil gjen­nom­føre stu­die­ne. Og mange av de som gjen­nom­fø­rer teo­logi­stu­di­er, ender aldri ute i en me­nig­het, men bru­ker iste­den­for ut­dan­nel­sen for å jobbe i andre deler av sam­fun­net.

Det er med andre ord ingen grunn til å av­ly­se preste­kri­sen selv om det er 34 flere som vil star­te preste­stu­di­er i år enn i fjor. Be­ho­vet de neste årene vil være så stort at det er behov for ster­ke virke­mid­ler, om ikke mange kir­ker skal stå preste­len­se igjen.

Vi mener at en av grun­ne­ne til preste­kri­sen også kan være det teo­lo­gis­ke for­fal­let som kir­ken har vært ut­satt for de siste årene. Den li­be­ra­le teo­lo­gi­en un­der­gra­ver troen, åpen­bart også hos unge som skal av­gjø­re hva de skal bruke sitt ar­beid og sine kref­ter på.

Men Kirke­mø­tets av­vis­ning av sam­kjøn­ne­de ek­te­skap tid­li­ge­re denne må­ne­den, viser at det nyt­ter å kjem­pe for kir­kens tra­di­sjo­nel­le for­stå­el­se av Skrift og be­kjen­nel­se. Og det er der­for et stort behov for at unge krist­ne med som står for det klas­sis­ke synet i slike vik­ti­ge spørs­mål, også vel­ger å vie livet sitt til preste­tje­nes­ten.

I gårs­da­gens avisun­der­stre­ker in­for­ma­sjons­sjef Øy­vind Hå­brek­ke i Kir­ke­lig ar­beids­gi­ver og in­ter­esse­or­ga­ni­sa­sjon (KA) vik­tig­he­ten av å bedre ar­beids­vil­kå­re­ne for pres­te­ne.

Det er po­si­tivt, men det er også behov for enda ster­ke­re virke­mid­ler. Og ster­kest blant dem alle er bøn­nen om at høs­tens Herre skal sende ut ar­bei­de­re.

Powered by Labrador CMS