Debatt
PRESTEUTDANNING: Kvifor skal ein føra vidare tradisjonen med å la faginstitusjonane avgjera det akademiske innhaldet i profesjonsutdanninga i staden for kyrkja sjølv, spør Andrew Wergeland, universitetslektor ved MF.
Herman Frantzen
Presteutdanninga, faginstitusjonane og kyrkja
Før jul skreiv Gard Granerød og eg om kor verdifullt det er for kyrkja med prestar som har studert bibelhebraisk (Dagen, 10.12.23). Bakgrunnen for innlegget er at framover kjem dei fleste nyutdanna prestane diverre ikkje til å ha fått grunnleggjande kunnskapar om dette bibelspråket gjennom teologistudiet sitt.
Eg har sidan følgt opp innlegget overfor Kyrkjerådet for Den norske kyrkja i håp om at dei ville vera villige til å drøfta eit mogleg krav om innføringar i både gresk og hebraisk for dei som utdannar seg til prest gjennom det ordinære 6-årige profesjonsstudiet, og ev. leggja saka fram for Kyrkjemøtet. Den 29. januar fekk eg svar frå Kyrkjerådet ved leiar og direktør.
Der viser dei til den lange tradisjonen som finst for å la faginstitusjonane avgjera det akademiske innhaldet i profesjonsutdanninga. Dei påpeikar at Kyrkjemøtet heldt seg til denne lina då det vedtok reviderte kvalifikasjonskrav i 2021.
