Debatt
Pride: Dette kjøret blir for mye
Man får inntrykk av at skeives situasjon svært mye vanskeligere enn andre lidende grupper og minoriteter – som får liten eller ingen oppmerksomhet.
Basert på en undersøkelse fra IPSOS i 2021 fra 27 land definerer ca. 1,5 prosent i hele befolkningen seg som homofile og lesbiske, mens andelen bifile er noe høyere. Antallet ikke-binære er naturligvis langt lavere.
De skeive har som de fleste andre minoriteter en fortid i fortielse, skam og forfølgelse. Men som med andre minoriteter har situasjonen i vårt liberale demokrati heldigvis etter hvert blitt langt bedre. For de skeive har dette vært en seig kamp, og som nå er kronet med seier. Alle skanser er erobret – så godt som.
Annonse
Det hadde ikke overrasket – om en studie av minoriteter – hadde konkludert med at de skeive nå er den mest favoriserte og privilegerte minoriteten i kongeriket – eventuelt i konkurranse med samene
Ideologi
Ifølge Norstat oppleves pride som ‘too much’ for mer enn halvparten av landets befolkning. Det overvelder oss fra alle kanter i hele juni. Det trykker på i alle kanaler og på alle plattformer, det vaier i flaggstenger og det lyser mot oss på logoer og merkevarer som plutselig skifter farge. Det er over alt.
Og i tillegg presser Fri sin kjønnsideologi inn i barnehager og i skolepensum. De hevder at det kun undervises i demonstrerbare fakta, men det er umulig å se at det ikke er en ideologi som forkynnes.
I mange år var jeg interessert i langrenn. Det er slutt. Det er over. Det ble ‘too much’ – særlig etter hvert som det også bare ble norske seire. Hva er vitsen? Hvem gidder? Det er med pride som med langrenn. Når det blir ‘too much’, så blir vi 'fed up'-- vi får nok.
Proporsjoner
Og så er det noe med proporsjonene, altså i vis-à-vis mange andre som også burde få oppmerksomhet. Å relativisere kan være en lei øvelse. Men det er Fri og pride som relativiserer ved at de hevder at de skeives situasjon er så vanskelig at de fortjener at nasjonen ærbødigst feirer dem en hel måned hvert år.
Underforstått må det da være slik at deres situasjon er svært mye vanskeligere enn andre lidende grupper og minoriteter – som får liten eller ingen oppmerksomhet.
Annonse
Bak tallet 658, altså antall selvmord i 2023 skjuler det seg uendelig mye lidelse. Blant annet grov mobbing, rus, psykiske lidelser og akutte livskriser. Det er massiv mobbing i skolen.
For ofrene er hver dag et bunnløst nederlag. Hver 10. elev mobbes, I tillegg er det mobbing også i alle andre aldersgrupper. Jeg kjenner ikke til noen nasjonal feiring av de som blir mobbet.
Det er mellom 250–500.000 mennesker med ulike rusproblemer. Av disse er mange kroniske misbrukere. Disse lever konstant i en total fysisk og psykisk destruksjon, med nederlag, utstøtelse, lidelse – og for mange en tragisk død. Jeg kjenner ikke til noen nasjonal markering for de rusavhengige.
Det anslås at rundt halvparten av befolkningen vil få en psykisk lidelse gjennom livet eller har dette sporadisk. 70.000 har alvorlige lidelser som schizofreni, bipolar lidelse, alvorlig depresjon eller personlighetsforstyrrelse. Jeg kjenner ikke til noen nasjonal markering for de som lider sliter med alvorlige psykiske lidelser.
Og så rammes en betydelig del av befolkningen av akutte og alvorlige livskriser. En del av disse fører til selvmord. Jeg kjenner ikke til noen nasjonal markering for de som blir rammet av akutte livskriser.
Alle disse gruppene og minoritetene overgår hver for seg det samlede antallet skeive. Og mange – trolig de fleste skeive har det, som kjent, helt fint og lever alminnelige og gode liv.
Etterdiltere
Entusiasmen og det voldsomme engasjementet for pride er ifølge Norstat i ferd med å blekne. Mer enn halvparten av befolkningen mener at det er for mye. Feiringen av pride, slik den er blitt, bygger på en tilsnikelse. I utgangspunktet er Pride en feiring av skeiv kjærlighet og mangfold knyttet til kjønn og seksualitet.
Annonse
Feiringen av pride, slik den er blitt, bygger på en tilsnikelse.
Dette mens markedsføringen og narrativet er at det er en feiring av mangfold, inkludering og kjærlighet i alminnelighet – i betydningen at alle er snille og greie med hverandre. Få om noen er imot dette. Tvert imot.
De fleste er naturligvis for mangfold og inkludering og å være snille og greie med hverandre. Derfor feires det – ukritisk og hemningsløst over alt. Juni er måneden for mangfold og inkludering, tenker man.
Men Fri og pride sitt prosjekt, symbolisert ved regnbueflagget er altså å være for skeiv kjærlighet, transkjønnethet og at dette inkluderes enda sterkere i samfunnet. Pride sin intensjonen med feiringen er én, mens institusjoner, bedrifter og en stor del av befolkningen sin intensjon er en annen. Den er altså mer allmenngyldig.
De fleste føyer seg, enten ved å holde kjeft eller som etterdiltere.
Og dermed blir det slik at de som er kritiske til pride, implisitt, men uten selv å vite det, signaliserer at de er imot mangfold og inkludering – og kjærlighet i alminnelighet. De fleste føyer seg, enten ved å holde kjeft eller som etterdiltere.
En dag er nok
Vi kan godt ha pridefeiring. Også de skeives minoritetssituasjon kan gjerne markeres. Men, det holder nok med én dag. Dette kjøret blir for mye. Så kan vi kanskje heller bruke noe av tiden på å løfte fram de andre minoritetene som fortsatt forties – eventuelt på bekostning av pride.
