Pride handler om kjærlighet og retten til et normalt liv

Etter å ha lest innlegget til Gunnhild Kristin Borlaug, så må jeg si meg svært uenig i flere punkter, men begynner der jeg er delvis enig.

Pride er ikke for alle, det skal være frivillig. Jeg kan selv forstå at det blir mye, selv for meg ble det mye å åpne Facebook 1. juni og se alle regnbuene, men det var for at jeg i fjor opplevde terrorangrepet og gjemte meg på toalettet sammen med min samboer mens terroristen skjøt utenfor.

Og jeg blir trist av at kommentarfeltet i stor grad er fylt med hat, og der helte du bensin på bålet. Da får de som hater oss på en måte rett, de kan tenke «ja, se der, selv deres egen er imot Pride og regnbueflagg».

Alle regnbuer man ser i flere butikker er til egen profitt, det er såkalt «pinkwashing». Mens regnbuene folk henger opp privat, regnbuer i gangoverfelt og at kommuner flagger, vil jeg takke for.

Det er godt at Thon endelig tok til fornuft, men de skulle ikke ha uttalt seg, for der fikk de høre det!

Jeg vil takke DNB som står opp mot hat i kommentarfeltet, der kunder vil forlate banken for at de står opp for oss som er annerledes, de er hovedsponsor av Oslo Pride og har en egen direktør som jobber for inkludering. Det er min bank!

Videre er jeg enig i at Pride først og fremst handler om kjærlighet.

Jeg ble politisk engasjert i tiden da ekteskapsloven kom, og i 2007 ble jeg leder i Skeiv Ungdom Bergen. For meg var det svært viktig å få lov å gifte seg, og noe av det vanskeligste for meg var å akseptere at jeg mest sannsynlig ikke får egne barn siden jeg er homofil. I dag har jeg samboer og to bonusbarn.

For meg handler det om kjærlighet og retten til å leve et normalt liv. Den retten har jeg enda ikke fått. Folk hater meg og den legningen jeg har. Jeg er blitt slått, banket opp og fått drapstrusler i sosiale medier. Så at du da føler deg annerledes og ikke vil ha Pride, det er en svært privilegert tanke du da har, at du ikke mener du er en del av dette.

For uten politisk vilje hadde ikke du fått leve livet som du ønsker i dag. Hadde ikke du bodd i Norge, kunne du fått straff. Pride er i høy grad politikk, og vi kan ikke ta våre rettigheter for gitt. De startet ved Stonewall Inn i 1969, opptakten til dagens Pride.

Noen vil drepe oss, hater oss og brenner våre regnbueflagg. At du nevner sex, helt enig, det har ingen noe med. Hvordan vi, heterofile og alle andre har sex er en privatsak. Helt enig med både deg og Kim Friele der.

Og så skriver du om forvirra fetisjer. Har du sjekket hvem som er forvirret? Av 84 organisasjoner som gikk i Bergen Pride var så vidt jeg kunne se to av fetisj. Jeg ønsker ikke å ekskludere mangfoldet, de skal også ha en plass. Dette viser at det ikke har tatt av, så hvor kommer denne påstanden om at lær og pisk har tatt av?

Du gjør oss ingen en tjeneste ved å påstå dette og skaper heller mer splid enn forståelse, noe for meg Pride handler om; aksept og forståelse. Vi er ikke kommet der enda.

Når kommentarfeltet er så stygt og truslene så grove, så gjør ikke de som hater oss seg selv en tjeneste, de gjør bare at Pride blir enda viktigere å markere.

Kampen er overhodet ikke over før hatet roer seg, de gjør bare markeringen enda viktigere.

Jeg vil takke alle som feirer, som tørr å henge opp flagg i sine private hjem. Og jeg vil oppfordre alle til å lese seg opp og prøve å forstå oss, heller enn å bli sint. Jeg ønsker kun kjærlighet og aksept!

Ingen er fri, før alle er fri!