Debatt
Prinsippløst at rettsvern for ufødt liv ikke lenger skal prioriteres
Det har vært landsmøte i KrF, med ganske avslørende resultat. Partiet ble i sin tid etablert for å fremme kristen påvirkning på landets politikk sentralt og lokalt, basert på det bibelske verdigrunnlag.
Dagens leder 25. april slår fast at partilederens tale kunne ha vært holdt av flere andre partiledere, og at hun ikke sa ett ord om rettsvern for ufødt liv. Det avslørte etter min mening at KrF ikke lenger er troverdig som kristelig parti.
Annonse
Motstand mot fri abort har hittil vært en hovedsak for KrF, men ikke nå lenger. Bondevik sa i sin tale at den saken er tapt. Med andre ord er prinsippet om rettsvern for ufødt liv lagt til side og skal ikke lenger prioriteres. Det er prinsippløst. Nå skal utvidelse av abortgrensen motarbeides. Det er selvsagt riktig og viktig, men pragmatisk så det holder.
Hvor har det blitt av det politisk helstøpte forslag om at rett til liv er det som må legges til grunn først? Deretter kan unntak fastlegges og begrunnes, som fare for mors liv, incest, voldtekt og andre akseptable grunner for å fravike idealet om livsrett for fosteret.
Livsrett er den grunnleggende menneskerettighet, og som er den avgjørende forutsetning for alle andre rettigheter her i livet. Det forslaget bør fremmes av KrF hvert eneste år i Stortinget, som en «stein i skoen» for de andre partiene. Det er andres ansvar å stemme det ned, men det bør fremmes som en påminning uansett. Derfor er mitt råd: Ikke hør på Bondevik!
At valgkomiteen fremmet den verdiliberale Ida L. Røse i stedet for Jorunn G. Lossius som nestleder, peker i samme negative retning, og landsmøtet sviktet KrFs verdisaker igjen ved sitt valg av nestleder. Ja, de nærmest ber om å få bli værende under sperregrensen.
Så toppet landsmøtet med å endre partiets prinsipprogram om familien, slik at alle «familier» likestilles som likeverdige alternativer. Det tyder på verdikrise i partiet, og kan ikke forsvares som kristelig politikk. Partiet burde ha sagt at den normale familien med mor/far/barn skal være normerende, og prioritert, som samfunnets grunncelle. Punktum. Det er ikke KrFs oppgave å anerkjenne alle typer samliv eller si noe om at alle står fritt til å velge annerledes. Det er det nok av andre som heier på.
Dessverre, KrF er på vei ut, og det skyldes partiet selv og dets tillitsvalgte som ikke greier å stå med rak rygg og være prinsipielle og modige i dagens stormvær. Arven fra etableringen av partiet i 1934 er skuslet vekk.
