Problematisk eller helt nødvendig?

For fjorten dager siden sendte regjeringen ut et nytt lovforslag på høring. Forslaget gikk under oppmerksomhets-radaren hos de fleste av oss, men det er gode grunner for å gi det oppmerksomhet.

Forslaget går i korthet ut på at tros- eller livssynssamfunn, som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, skal kunne nektes tilskudd.

Det var da Stortinget behandlet den nye trossamfunnsloven i fjor at det kom et tillegg i loven om en slik begrensning i offentlig støtte. Det er konkretiseringen av denne lovbestemmelsen som nå sendes på høring med 15. oktober som frist til å komme med reaksjoner.

Louvre åpner egen avdeling for kristen kunst

Et hovedspørsmål i denne sammenhengen må være om innstramminger i lovverket er nødvendig for å styrke sikkerheten her i landet eller om det er en problematisk begrensning som berører religions- og trosfriheten.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), som også har det politiske ansvaret for tros- og livssynssamfunn her i landet, begrunner lovforslaget med at «finansiering av trossamfunn i Norge fra fremmede stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan utfordre viktige demokratiske verdier som samfunnet vårt bygger på. Det gjelder for eksempel gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg.».

Vi har det siste året sett at lignende lovgivning er vedtatt flere steder i Europa. Frankrike har for eksempel vedtatt en lov som skal beskytte landets konstitusjon og verne mot angrep fra ekstreme. religiøse grupper. I loven står det blant annet at alle trossamfunn må innrapportere til den lokale statsforvalteren alle gaver som overstiger 10.000 euro, (100.000 kroner) mottatt fra utlandet, i tilfelle mistanke om noe ulovlig.

Elleve dømt for netthets av tenåringsjente i Frankrike

Det franske problemet er at de har utformet loven så generell at den rammer alle trossamfunn, både når det gjelder godkjenning og kontroller. Det bekymrer en rekke organisasjoner og enkeltpersoner som står opp for religionsfriheten i vår del av verden.

Det samme har skjedd i forbindelse med behandlingen av en ny religionslov i den belgiske regionen Flandern. Der forbys trossamfunn å motta utenlandsk finansiering som vil «skade dets uavhengighet». Derfor bør menighetene kunne fungere med gaver fra medlemmene i trossamfunnet.

Men å være giver er ikke uten konsekvenser: Hver person eller organisasjon som bidrar med mer enn 500 euro (5.000 kroner) per år til trossamfunnet, får personopplysninger innført i en logg. Der inkluderes navn, adresse, nasjonalitet, fødested og fødselsdato på giveren. Myndighetene kan når som helst kreve innsyn i loggen.

Ser vi forskjell på katolsk og protestantisk fotball?

Det er, heldigvis, åpenbare forskjeller mellom det norske forslaget og tilsvarende vedtak i Frankrike og Belgia.

Men vi skal ikke være naive når det kommer til spørsmål som berører trosfrihet og religionsfrihet. Det er gode grunner for høringsinstansene å ha dette i minnet når de skal ta sin gjennomgang av lovforslaget.