Problemer med menneskeverdet

Ved flere anledninger har jeg etterlyst et sterkere kristelig engasjement i abortsaken. For om ikke lenge kommer innskrenking av grensene for fosterets rett til liv opp i Stortinget.

Om grensen blir flyttet fra 12 til 18 uker, er ikke definitivt avklart. Det er ikke vanskelig forstå at mange kristne har gitt opp kampen mot abortondet. Det kan være flere grunner. Her vil jeg se på noen teoretiske aspekter.

At det finnes noen ganske få personer som tross sitt syn på virkeligheten (positivistisk og/eller ateistisk) stiller seg avvisende til noen av den moderne liberalismes kjerneverdier som «fri abort» og aktiv dødshjelp (eutanasi), er positivt.

Generalsekretær i Menneskeverd, Morten Dahle Stærk, tar utgangspunkt i det forhold når han drøfter rasjonalitet og virkelighetsunderlag for ideen om menneskeverd (Dagen 30.03).

Så vidt jeg skjønner, deler han det grunnsyn som kjennetegner den materialistiske modernitet, når han skriver: «Menneskeverdet er en påstand eller en fortelling som vi har nytte av eller i hvert fall velger å slutte oss til uten at vi kan bevise det.»

Det er ifølge Stærk i «samme kategori» som påstander om hva som er vakkert (estetiske påstander) etc. Vi har våre «verdier» og vårt «syn på verden». Ikke noe «av dette kan bevises, men vi forholder oss til det som sant likevel».

Er menneskeverdet en fiksjon?

Det er her ikke helt lett å få tak på hva Stærk mener. Han viser til erfaring av historiske situasjoner som dokumenterer hvor ødeleggende det kan bli for menneskene når menneskeverdet ikke respekteres. Det menneskesyn som skal prege samfunnet, bør forankres i menneskeverdet, og velger man feil på dette punkt, kan det få grusomme konsekvenser.

Men alle – inklusive kristne – må likevel innrømme at de baserer sitt menneskesyn på en idé som ikke lar seg bevise, «en påstand og ikke et iboende faktum.»

Det kan virke som Stærk slutter seg til en moderne sekularistisk filosofi som overlater erkjennelsen og bestemmelsen av det virkelige til vitenskapene, mens for eksempel religionen kan gi verdibestemt inspirasjon og perspektiver til samtalen om politikken og kulturens utvikling, men uten å kreve å inneha monopol på erkjennelse av det «sanne» og «rette».

Jeg er sterkt i tvil om vi kristne vil kunne føre en kamp for det ufødte liv ut fra et virkelighetssyn som gjør etikk og kristentro til subjektive ideer og forstillinger, som er irrasjonelle og uten annen virkelighetsforankring enn i vår egen verdibevissthet. Kanskje man har gjort det altfor lenge.

Duket for abortkamp i Stortinget – Kjersti Toppe (Sp) ber Stortinget vente på regjeringen

Det vi lett overser, er at den moderne liberalisme som er abortlovens forutsetning, er et utopisk framtidssyn. I dag er det framfor alt ivaretatt av transhumanismen, som vinner stadig sterkere innpass i offentligheten. Historiens framtidsmål blir da et gjennomrasjonelt samfunn som sikrer mennesker individuell frihet og myndighet til selvrealisering, noe som er menneskenes «lykke».

Dette skal kunne gjennomføres ved hjelp av alle de muligheter moderne vitenskap vil kunne gi oss, ikke minst genteknologi. Selvsagt skal individet ha frihet til å bære fram eller fjerne et foster.

Om man vil møte denne ideologien med et menneske- og virkelighetssyn som man i utgangspunktet anser som irrasjonelt, subjektivt sant for meg, uten annen virkelighetsforankring enn egen bevissthet, da har man tapt på forhånd. Om det hindrer realisering av den antropologiske og sosiale utopi, har det mistet sin etiske legitimitet.

Får kritikk for abort-forslag: – Uansvarlig

Om man vil imøtegå denne utopien, må man legge til grunn at vår tro har fornuften på sin side. Samtidig er den over vår menneskelige fornuft ved åpenbaringen. Den gir dessuten dyp innsikt i virkeligheten som andre virkelighetssyn mangler. I det ligger erkjennelse av en Gud som skaper, opprettholder og opphav til rett og orden i vår verden, noe som den ytre verden stadig bekrefter.

Jeg tror organisasjonen Menneskeverd trenger å klargjøre sitt grunnlag. Det er et viktig teoretisk arbeid man da har foran seg. Og her står vi sammen. Thomas Aquinas holdt De ti bud som det rette positive uttrykk for naturretten. Det samme gjorde Luther. De bygde her på den bibelske tradisjon.

Den liberale protestantisme som gjør seg gjeldende i ulike varianter, bør ikke få smuldre opp grunnlaget for organisasjonen Menneskeverd.