Debatt
Professor: Hans Nielsen Hauge produserte og solgte alkohol
Få har betydd så mye for norsk historie som Hans Nielsen Hauge. Langfredag er det 200 år siden han døde. Minnene etter ham er mange i norsk kultur. Oppkalling er ett eksempel.
Familiemedlemmer og kjente personer hedres gjerne med oppkalling. Navnet bevarer minnet om den som er død, og det gir tilhørighet og identitet.
Institusjoner oppkalles for å vise tilslutning til det den avdøde sto for. Et paradoksalt eksempel er en avholdsforening i hovedstaden som i 1886 kalt seg «Hans Nielsen Hauge» selv om Hauge ikke var totalist. Han hadde dessuten produsert og solgt brennevin, så her må andre deler av Hauge-arven enn alkoholsynet ha inspirert navnevalget.
Flere gater og plasser bærer Hauges navn. Jeg har funnet 16 i Norge, og noen er knyttet til viktige hendelser i livet hans.
Hans Nielsen Hauges vei utenfor Fredrikstad går til Hauges barndomshjem som nå er et museum. Like ved ligger åkeren der Hauge fikk sin spesielle opplevelse i 1796. Den satte ham i gang som forkynner, forfatter og gründer til tross for at han ut fra sin sosiale posisjon ikke burde ha blitt noen av delene.
I 1802 grunnla Hauge ei papirmølle på Eiker nord for Drammen. Han trengte papir for å trykke det han skrev, og papir var mangelvare. Dessuten ga mølla arbeid til flere av tilhengerne hans. I dag minner Hans Nielsen Hauges vei om alt dette.
På Sandaker i Oslo munner Hans Nielsen Hauges gate ut i Hans Nielsen Hauges plass. Da navnene ble valgt på begynnelsen av 1900-tallet, var det fordi Hauge hadde bodd i området. Etter det lange fengselsoppholdet drev han Bakkehaugen gård. Den hadde en yngre bror, Mikkel, skilt ut fra sin egen eiendom og gitt ham. Her anla Hauge en stor frukthage og ei mølle ved Akerselva. Fattiginspektør på Sagene ble han også.
Et par av Hauge-veiene ligger nær en kirke, som på Lademoen i Trondheim og ved Torshov og Bakkehaugen kirker i Oslo. Og Hauge menighet (1917–38) lå på Grünerløkka. Disse oppkallingene minner om at Hauge mot slutten av livet forsøkte å forlike seg og tilhengerne med kirken. Det førte til at lekfolket her i landet ikke dannet frikirker i like stor grad som for eksempel i Sverige.
Flere gater og plasser bærer Hauges navn.
Flertallet av Hauge-veiene ligger på øst- eller nordkanten. Det gir assosiasjoner til at han virket blant vanlige folk og småkårsfolk som ikke holdt til på vestkanten.
Av Norges ti største byer er det fire som ikke ha kalt opp noen gate eller vei etter Hauge. Stavanger og Kristiansand er blant dem. Det er merkelig siden Hauge besøkte begge og fikk stor betydning der. Senere ble Stavanger og Kristiansand kjent for høy kristen aktivitet. Kanskje er det tilfeldig at Hauge ikke er oppkalt der, eller kanskje har lokale byplanleggerne ikke har hatt så stor sans for ham?
Noen skoler er oppkalt etter Hauge. Eldst er nok en latinskole som holdt til i bedehuset Hauges Minde i Oslo (1880–1916). I 1913 gikk Ole Hallesby inn for å etablere Haugetun folkehøyskole nær Hauges barndomshjem. Den drives fortsatt av Normisjon mens Norsk Luthersk Misjonssamband eier Hans Nielsen Hauge videregående skole (2014).
Hans Nielsen Hauge grunnskoler i Oslo og Follo er yngst blant Hauge-skolene. Pinsemenigheten Jesus Church startet dem i fjor. Mens Hauge skole i Fredrikstad er en vanlig kommunal skole, er de nye friskolene tydelige på at arven etter Hauge er viktig i skolehverdagen.
For bachelorstudiet Hauge School of Management (2013) ved NLA Høgskolen i Oslo og Kristiansand, er Hauge også et forbilde. Studentene skal utdannes til etisk bevisste næringslivsledere. «Vil du være en leder som følger Hauges fotspor?», heter det på hjemmesiden.
Slike utdanningsinstitusjoner holder særlig ved like minnet om Hauges nyskapende arbeidsetikk og næringsvirksomhet. Kristne skulle vitne med livsførselen og forvalte ressurser til andres beste. Selv var Hauge så interessert i utdanning at han ga penger til landets første universitet og hyret privatlærer i latin til sin sjuårige sønn.
Hva med oppkalling i Hauges egen familie? To av de fire barna hans, Niels og Nille, fikk navn etter ham og farfaren. De og en søster døde som små. Eldstesønnen, Andreas Hauge, var oppkalt etter Hauges første kone og den eneste av barna som vokste opp. Han ble prest, salmebokredaktør og stortingsrepresentant.
Andreas Hauges dattersønn, Hans Nielsen Hauge Ording, fikk oldefarens fulle navn. Også han var prest og ble senere teologiprofessor. Han sørget for at Hauges samlede skrifter ble utgitt med kommentarer – et åttebindsverk med mer enn 30 skrifter.
Hauge er et stedsnavn, men de andre navnene hans minner om viktige personer i kristen historie selv om Hauges foreldre neppe tenkte på det. Hans er en kortform for Johannes. Døperen Johannes var i slekt med Jesus, og den disippelen Jesus var mest glad i, hadde samme navn. Niels er en forkortelse for Nikolas. I middelalderen var St. Nikolas, «forfaren» til vår julenisse, en av de mest populære helgenene. Både Hauges far og de mye eldre navnebrødre var gudfryktige og fromme. Slik bar Hans Nielsen Hauge selv oppkallingen godt.