Professor svarer på PDK-kritikk: Natos medansvar for krigen

Geir Tønnesen svartmaler Erik Selle og PDK i en kronikk i Dagen 7. oktober, der jeg også ender opp i skuddlinjen. Tønnesen hevder jeg sprer russisk propaganda, og at jeg argumenterer for at Putin ikke hadde «noe annet valg» enn å invadere Ukraina.

Vil PDK og Erik Selle anerkjenne Russlands annektering?

Jeg har selvfølgelig aldri hevdet noe slikt. Referansen til dette utsagnet er en kronikk jeg skrev i november 2021, der jeg argumenterte at en storkrig mellom Nato og Russland stadig blir mer uunngåelig – noe jeg for øvrig har hevdet siden 2004.

Men advarsler om at vi tar store skritt mot atomkrig blir tolket kreativt som en støtte for invasjonen av Ukraina tre måneder senere.

Jeg mener den paneuropeiske sikkerheten har kollapset ettersom Nato kansellerte de paneuropeiske sikkerhetsavtalene. Jeg unnskylder ikke Russlands handlinger, men vil heller ikke hvitvaske Natos bidrag til denne krigen.

Vesten og Moskva skrev under avtaler for å etablere et nytt, inklusivt europeisk sikkerhetssystem etter at den kalde krigen ble avsluttet i 1989. Året etter avtalte vi med «The Charter of Paris for a New Europe» et Europa uten delelinjer basert på udelelig sikkerhet. Disse prinsippene ble bekreftet på nytt i dokumentet for etableringen av OSSE i 1994, en inklusiv, paneuropeisk sikkerhetsorganisasjon.

Nato-ekspansjonismen kansellerte disse avtalene. Udelelig sikkerhet ble kansellert som følge av at vi økte vår sikkerhet på bekostning av Russlands.

Et Europa uten delelinjer ble kansellert, og vi flyttet istedenfor delelinjene gradvis østover mot russiske grenser. Helt forutsigbart har vi siden vært i en ny kald krig med Russland om hvor de nye delelinjene skal trekkes, og som et resultat destabiliseres Georgia, Ukraina, Hviterussland og Moldova.

Krigspropagandaen er nå overveldende, og enhver kritikk av Nato blir avfeid som russisk propaganda og legitimering av Russlands invasjon. Men la oss ta en titt på mine «medskyldige» som, også sprer «russisk propaganda»:

Jack Matlock, USAs siste ambassadør til Sovjetunionen og som forhandlet en slutt på den kalde krigen, argumenterer at Nato-ekspansjonismen var et svik mot Russland, og at den startet en ny kald krig.

I 1997 skrev 50 ledende amerikanske politikere, diplomater, militæroffiserer og eksperter under på et brev til daværende president Clinton som fordømte Natos ekspansjonisme som en feiltakelse «av historiske dimensjoner».

George Kennan, arkitekten bak oppdemmingspolitikken mot Sovjetunionen, advarte i 1998 at Natos ekspansjon ville «skape en ny delelinje gjennom Europa» og starte en ny kald krig.

William Burns, USAs tidligere ambassadør til Moskva og nå CIA-direktør, advarte i 2008 om at amerikanske forsøk på å dra Ukraina inn i Nato kunne utløse en borgerkrig. Burns la til at Russland ikke ønsket å invadere, men sannsynligvis ville gjøre dette ettersom trusselen fra Nato i Ukraina var uakseptabel.

Robert Gates, USAs tidligere forsvarsminister og CIA-direktør, skrev i 2014 at USA hadde ignorert russiske sikkerhetsbekymringer, og at forsøket på å trekke Georgia og Ukraina inn i Nato virkelig var et steg for langt.

Etter det vestlig-støttede regimeskifte i Kiev i 2014 advarte Henry Kissinger Vesten mot å bruke Ukraina i en øst-vest konfrontasjon.

William Perry, forsvarsministeren til tidligere president Clinton, erkjente i 2016 at USA bar mye av ansvaret for å ha ødelagt freden med Russland ved å ekspandere Nato. Perry argumenterte videre at selv tilhengerne av Nato-ekspansjonismen erkjente at det ville ødelegge forholdet til Russland, men at dette var irrelevant ettersom Russland var svakt.

Ray McGovern, en CIA-agent i 27 år som ledet National Intelligence Estimates og utarbeidet tidligere president Reagans «daily briefs», mener Nato-ekspansjonismen fremprovoserte krigen i Ukraina, og at Vesten har blitt «hjernevasket for krig mot Russland».

Vi er nå dypt involvert i en kompromissløs stedfortrederkrig mot verdens største atommakt. Forståelse og forhandlinger har blitt stygge ord, og kostnaden for dissens øker stadig. Det er godt å se at Erik Selle og PDK jobber for fred og ikke lar seg presse ned i skyttergraven. De har i hvert fall fortjent min stemme.