Kommentar

PROFESSOR: I 2012 ble Esben Esther Pirelli Benestad professor i sexologi. 12 år senere er professorens ideer om kjønn langt mer omstridt enn de var tidligere.

Professoren som falt ned fra pidestallen

Tidligere var protestene få når Esben Esther Pirelli Benestad erklærte at kjønn «ikke sitter mellom beina, men i hodet». I dag har legen mistet lisensen, er omstridt i skeive miljøer, og kritikken kommer fra alle kanter.

Publisert Sist oppdatert

«Hva er det som er så farlig med kjønn?» spør Esben Esther Pirelli Benestad.

Vi nærmer oss slutten på lanseringen av selvbiografien «Mitt liv som hun og han og hen» på London Pub. Puben har lenge vært et kjent møtested for de som kaller seg skeive, noe også Benestad gjør, og det var her terroren rammet 25. juni 2022.

«Transfenomenet har flyttet seg fra sensasjon til trussel», sier også Benestad under lanseringen 18. september. I boken snakkes det om «en offentlig debatt som har blitt forgiftet».

Antagelig ville vi ikke møtt slike uttalelser for noen år siden. Da ble Benestads utgreininger om kjønn stort sett stående uimotsagt. Legen var også professor i sexologi, den eneste med en slik tittel foruten ektefellen Elsa Almås.

Men i dag befinner ikke professoren seg lenger på pidestallen. Motstanden har økt. Og det handler om mer enn at Statens Helsetilsyn har avskiltet legen.

Snakket om syv kjønn på NRK

For ti år siden var debatten svært begrenset da Norge fikk en ny lov for endring av juridisk kjønn. Loven fra 2016 la til grunn at kjønn – i hvert fall juridisk forstått – ikke har noe med kjønnsorganer, forplantning eller kromosomer å gjøre.

Eller for å si det med Benestads ord i et intervju i 2016: «Kjønn er helt grunnleggende en subjektiv opplevelse». Og videre: «Kjønn sitter ikke mellom bena».

Riktignok mente Benestad at det fantes langt flere kjønn enn to. Ja, NRK produserte en video i 2016 i folkeopplysningens tjeneste der professoren spurte retorisk: «Visste du at det finnes sju kjønn?»

Året etter ble Esben Esther Pirelli Benestad tildelt æresprisen fra foreningen Fri i Oslo og Akershus. «Vedkommende har gang på gang lært oss at det er kulturen vår det er noe feil med når det kommer til kropp og kjønn», het det i begrunnelsen.

Men idag er Esben Esther Pirelli Benestads perspektiver på kjønn omstridte også i skeive miljøer.

Kastet ut

«I noen år satt jeg i styret for landsforeningen for transseksuelle (LFTS), nå Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS)», forteller Benestad i sin selvbiografi.

Foreningen fikk statsstøtte av daværende helseminister Dagfinn Høybråten. Ifølge Benestad uttalte KrF-lederen at foreningen «skulle være glad for å ha en person som meg på laget»,

«Likevel sparket de meg ut. Jeg tror det var fordi jeg ikke ville stå skolerett for deres måte å se og forstå kjønn på», skriver Benestad.

For HBRS er utgangspunktet at det finnes to kjønn. De som som er «født i feil kropp» må gis hjelp til å endre kroppen. Benestad har derimot ikke brukt dette uttrykket etter 1995 og tenker langt mer flytende om kjønn. Dessuten er det mulig «være en kvinne med penis, eller en mann uten».

LANSERING: Esben Esther Pirelli Benestad samtalte med forlagsredaktør i Kagge Forlag om sin selvbiografi på London Pub.

Åpen konflikt med Rikshospitalet

Konflikten med Harry Benjamin Ressurssenter har gått under radaren for de fleste. Mer kjent er de at Benestads sterke kritikk av «Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme» (NBTS) som er knyttet til Rikshospitalet.

«Rikshospitalet har flere praksiser som pasientene oppfatter som unødvendig og krenkende», skriver Benestad i selvbiografien.

Uenigheten handler i stor grad om at NBTS er redde for at noen vil angre på at de har gjennomgått «kjønnskorrigerende» behandling. Den frykten deler ikke legen i Grimstad.

«Nei, jeg er langt mer redd for at én for lite skal få tilbud om behandling. Da er konsekvensene langt verre», skriver Benestad og viser til «depresjon, selvskading, rus, angst og selvmord».

Det er underlig å lese Benestads bastante avvisning av problemet med angrer over kjønnskorrigerende behandling. For fortellingene er mange. VG skrev i 2023 om Aleksander som møtte Benestad tre ganger og så fikk «et anbefalingsbrev for kirurgi i Thailand».

Fortellingen er ikke nevnt i «Mitt liv som hun og han og hen». Sexologen hevder å bare kjenne «til én som angrer». Ut fra opplysningene som gis er det neppe Aleksander.

«Lite villig til å innrette deg ...»

Langt mer plass bruker Benestad på Statens helsetilsyn.

«Vi mener at du ved dine handlinger har brutt grunnleggende krav som stilles til deg som lege. Du fremstår som ukorrigerbar og lite villig til å innrette deg etter gjeldende retningslinjer for god praksis,» skrev helsetilsynet i et omfattende notat fra 2023 som VG fikk tilgang til. Konklusjonen ble at Benestad mistet autorisasjonen til å være lege.

Benestad anket avgjørelsen, og fikk i juni 2023 tilbake en begrenset autorisasjon. Men i september kom en ny avgjørelse: Benestad ble fratatt den begrensede autorisasjonen.

«Det er ubegripelig for meg hvorfor Helsetilsynet lytter til dem som ikke kjenner transpopulasjonen», er en av reaksjonene fra Benestad i sin siste bok.

Selvkritikk møter vi i liten grad. Problemet er isteden tungvinte prosedyrer eller «unødvendige utredninger». I tillegg kommer «saboterende slektninger» som Helsetilsynet velger å høre på.

Benestad trøster seg med tilbakemeldinger fra personer som er dypt takknemlig for oppfølgingen de har fått. Selvbiografien inneholder flere sitater fra disse. Det virker lite gjennomtenkt. En kirurg som gjør store feil under operasjon slipper jo ikke kritikk selv om de fleste inngrep er vellykkede.

Drømmen er å fjerne alle kategorier

«I min drøm finnes det ikke lenger mennesker som må kalle seg skeive», skriver Esben Esther Pirelli Benestad mot slutten av selvbiografien. «Det er ikke fordi alt det unike, alt mangfold er blitt borte. Grunnen til at ingenting lenger blir skeivt, er at ingenting lenger er rett».

Målet er altså å oppløse alle normer og kategorier. Ingenting skal kalles et avvik, en skade eller en unormal tilstand.

Jeg forstår intensjonen. Men som kristen har jeg rett og slett et annet menneskesyn enn Benestad – som jeg også tror er langt mer frigjørende.

Det er å fastholde at vi alle både er skapt i Guds bilde og lever under syndens vilkår. Det betyr at vi er dypt elsket av Gud på tross av at vi ikke er perfekte – men tvert imot har feil, mangler og iblant noen synlige avvik.

«Alt menneskelig er fint», sa Benestad under boklanseringen. Forfatteren uttalte også at vi alltid bør si til andre at det er «veldig fint at akkurat du er akkurat som du er».

Det høres kanskje fint ut, men fjerner i realiteten behovet for leger. Hvis eneste sannhet om oss mennesker er at absolutt alt er bra, gir det ingen mening å operere et nyfødt barn med hjertefeil -- eller med skadede kjønnsorganer.

[object Object]

De siste dagene er «Mitt liv som hun og han og hen» av Esben Esther Pirelli Benestad blitt anmeldt i flere aviser. De viser at professoren er blitt omstridt også i mediene.

«Som leser er det umulig å ta stilling til Benestads forsvarstale, annet enn at den forsterker bokas svakhet – den totale mangelen på selvkritikk», skriver blant annet Cathrine Krøger i Dagbladet. Hun mener Benestad også fremfører en «en tåkete bagatellisering av mangel på dokumentasjon og utskriving av vanedannende legemidler».

I likhet med Dagbladets anmelder skriver Aftenpostens Ingunn Økland at boken viser oss «et menneske som virker genuint fornøyd med seg selv på de fleste av livets områder, og som følte seg eslet til ´noe stort allerede som barn».

Likevel er anmelderen kritisk til Benestads ståsted – som «at sjelen er en stabil størrelse mens kroppen greit lar seg forme». Hun skriver også at boken viser at «det norske fagmiljøet er splittet».

Det er ikke lenger slik at alt Esben Esther Pirelli Benestad sier om kjønn og seksualitet sees på som innlysende sannheter.

Professoren har falt ned fra pidestallen.

Powered by Labrador CMS