Profeter fra den andre himmel?

For en tid siden, på en vekkelseskonferanse, hørte jeg en kristenleder som uttalte seg positivt om profetier som kom fram om vekkelse i vårt land. Og han nevnte andre profetier som har kommet i den senere tid om dom og fiendtlig angrep på vårt land, at disse profeterer «fra den andre himmel», et annet uttrykk var at de «profeterer fra helvete».

Altså profetier om vekkelse og velsignelse over landet vårt kommer fra Gud (i den tredje himmel), men profetier om dom og advarsel om krig kommer fra området der Satan og religiøse ånder har sitt hovedkvarter (her kalt den andre himmel).

Sommeren 2016 ble det kjent flere profetiske tilsagn som menes å være fra Herren om russisk angrep på Norge. To av dem tidfestet det til å skje før jul samme år. Og jeg oppfattet det som at det var slike profetier nevnte kristenleder hadde i tankene.

Vi vet også at det tidligere i flere omganger har kommet profetier om russisk angrep på Norge, mest kjent er angrepet som skulle skje i 1953, men ble avverget da Stalin plutselig døde. Og da var det gjort mye forbønn for landet vårt.

«Man skaper en historieløs og kynisk sammenlikning med utryddelsen av jødene under andre verdenskrig for å dra... Publisert av DagensDebatt.no 9. april 2018

Men la oss se litt i Skriften. Finner vi der en klar trend om at positive profetier, altså løfter om velsignelser, vekkelse og så videre, over et land kommer fra Gud og trusler om dom og straff kommer fra djevelen?

I 1. Kongebok 22:1–38 er en interessant historie i denne sammenheng. Israels konge Akab vil ha med Judas konge Josafat i en krig mot syrerne. Josafat, som var en gudfryktig konge, ønsket først «å få vite hva Herren sier». Akab kalte da inn omkring fire hundre profeter som var i hans tjeneste og spurte dem om han skulle dra ut i krig. De spådde «ja», og det skulle lykkes for ham å slå syrerne.

Dette er jo en annen kultur enn det vi har vokst opp med. For dem bød seier over syrerne mye materiell vinning og eventuelt å ta tilbake landområder syrerne hadde tatt fra Israel tidligere.

Men Josafat var ikke fornøyd med opplegget, og ville ha en annen Herrens profet og spørre til råds. Og Akab lot da hente Mika, Jimlas sønn, som var en sann Guds profet i Israel. Når han kom fortalte han at Herren hadde latt ham se inn i tronrommet i himmelen, hvordan Herren hadde sendt en løgnens ånd til Akabs profeter for å overtale ham til å dra ut i denne striden, for der ville Gud la ham falle.

Så denne spådomsånden forkynte lykke og seier for Akab gjennom hans profeter. Men Mika spådde at han ville bli drept. Akab var en svært ugudelig konge, og vi forstår at nå var tiden for Guds dom over ham.

Så i dette tilfellet var det Akabs (falske) profeter, som spådde fra «den andre himmel», som forkynte lykke for Akab. Men Mika, som forkynte fra «den tredje himmel» (han sto i Guds råd), forkynte dom over kongen.

Om vi går til Jeremia-boken finner vi et klart mønster: Mens Judas folk og kongene syndet grovt mot Herrens bud, spådde Jeremias dom og krig og ødeleggelse og bortføring av folket og tempelskattene til Babel. Men en rekke falske profeter var i aktivitet, både i Jerusalem og blant de bortførte i Babel og spådde fred og velstand for jødene.

Og de lovte at de bortførte og kongen skulle snart få komme hjem til Israel igjen og ha med seg de hellige kar som babylonerne hadde tatt med seg fra templet i Jerusalem. Se i Jeremia kapitlene 14, 23, 25, 27 og 28, og Klag 2:14.

Lignende ting finner vi i Esekiel 13 og Mika 3. Så det er tydelig i Det Gamle Testamente at profetier om dom over et ugudelig folk behøver på ingen måte å våre fra «den andre himmel».

I Det Nye Testamente omtales både sanne og falske profeter, så begge slag finnes, og det er klart at den profetiske tjenesten skal følge menigheten helt til Jesus kommer igjen.

Hensikten med at Gud kan sende profetiske advarsler om dom og straff over et folk, er uten tvil er uten tvil at Guds folk skal respondere med omvendelse og forbønn, og at Gud dermed kan avverge ulykken.

Når det er sagt må jeg legge til angående dette med å tale eller profetere dom og straff, at en del kristne og forkynnere tar dette for langt og gjør for mye ut av det. Vi trenger å ha en overveielse av hvilken plass det aspektet skal ha i vår tale og forkynnelse. Evangeliet er «det glade budskap».

I utgangspunktet har vi jo et positivt budskap, Jesus har vunnet en evig forløsning, og han ønsker å dra mennesker til seg med godhet og kjærlighet. Og vi må være bevisst på at vi ikke lever i lovens tidshusholdning, men i nådens tidshusholdning, der Gud gjerne vil handle i nåde med mennesker og folk, og holde tilbake sine straffedommer. 2Pet 3:9.

Men Norge tar nå avgjørende og alvorlige skritt bort fra Gud, som vi alle vet. Gud har flere ris bak speilet for det norske folk, og ett er uten tvil å fjerne sin beskyttelse på nordøst-grensen, og tillate den russiske «Nebukadnesars» hær gå inn i vårt land. Planene har de hatt klare lenge. En av dem kalles «Knipetangsmanøver», som de oppdaterer hvert år. Den går ut på å ta Nordkalotten på fire dager. Jeg forstår at vår Etterretningstjeneste kjenner til denne.

Publisert av DagensDebatt.no 9. april 2018

Jeg tviler ikke på at nevnte profetier sommeren 2016 var fra Gud og en advarsel til landet vårt. Og de genererte bønn om beskyttelse for landet. Men vi trenger også å be om omvendelse for vårt folk. Den nye diskrimineringsloven som ble vedtatt av Stortinget 16. juni 2017 har potensial i seg til å overkjøre ytringsfrihet, religionsfrihet, samvittighetsfrihet og foreldrerett hos bibeltroende kristne, både i hjem, i skole, i menighet og i det offentlige rom.

Det er antagelig bare bibeltroende kristne som går i bresjen for å kreve denne loven forandret, slik at foreldrerett til barneoppdragelse og kristnes rett til forkynnelse og undervisning av bibelske sannheter blir beskyttet mot urettferdige lover.