Profetisk gave: Viktig, men ofte misforstått og misbrukt

Det har vært fokus på profetier i avisen Dagen og kristne medier i det siste. Den profetiske gaven er en viktig gave til Guds kirke, men har gjennom historien og også i dag blitt både misforstått og misbrukt.

Grunnleggende er det viktig å skille på profet og det å profetere. Profeten er en av de fem tjenestegavene som er gitt til menigheten for å utruste alle de troende til tjeneste, og for å oppbygge menigheten (Efeserbrevet 4,11–12). Disse fem tjenestene fungerer innen forkynnelse, undervisning og åndelig lederskap.

Samtidig sier Paulus at å tale profetisk eller profetere er noe alle troende kan oppleve ettersom Guds Ånd inspirerer. Jeg vil si det på denne måten; profeter profeterer, men ikke alle som profeterer er profeter.

Profettjenesten i Den gamle pakt og i Den nye pakt

Vi må skille på profettjenesten i Den gamle pakt og profettjenesten i Den nye pakt. I den gamle pakt var det tre «embeter» som var salvet av Gud; prest, profet og konge, og folket hørte fra Gud gjennom dem.

I Den nye pakt, etter at Den Hellige Ånd kom, kan alle troende kjenne Herren og høre fra Gud, og må ikke gå gjennom en profet for å høre fra Gud.
Hensikten med profettjenesten i Den nye pakt er å undervise, oppbygge og utruste Guds folk ut fra profetisk innsikt og åpenbaring.

En profet må tjene i team sammen med de andre gavene og tjenestene i Guds forsamling. Når profettjeneste blir solotjeneste og stiller seg over den lokale kirken, lyser en varsellampe hos meg. Når profeter har henvendt seg til vår kirke med ønske om å dele et budskap, har mitt første spørsmål vært: Hvilken kirke tilhører du og hvem er din pastor?

Frimodighet og varsomhet

Profeten har en viktig tjeneste både som del av et lokalt lederskap og noen i en videre sammenheng. En sunn profet vil peke på Guds storhet og ressurser, og gi signaler inn i kirken i forhold til vekst og strategi, tiden vi lever i og utfordringer i samfunnet.

Dessverre ser vi at noen prøver å videreføre Den gamle pakts profettjeneste i Den nye pakts tid som vi lever i, eller blander disse sammen, og det fører lett til både loviskhet og forvirring, fordømmelse og frykt, og noen ganger et læremessig villspor.

Både profettjeneste og profetier skal brukes med frimodighet, men også varsomhet. 
Det er ikke rart at den tjenesten Jesus advarer mot ikke er hyrder, evangelister eller lærere, men «falske profeter».

Profetisk tale

Å profetere eller ha profetisk tale er en av Åndens gaver beskrevet av apostelen Paulus i Første Korinterbrev, kapittel 12 og 14. Paulus er tydelig på at han ønsker at menigheten og alle troende skal få del i dette, og han sier: «For dere kan alle tale profetisk» (1 Kor 14,31).

Hensikten med denne gaven er ikke å profetere om hverandres framtid og i detalj Guds vilje med livet, men hensikten er klar: «Den som taler profetisk oppbygger menigheten» (1 Kor 14,3–4). Hensikten med gaven er «oppbyggelse, formaning (oppmuntring) og trøst» (1 Kor 14,3).

I mange sammenhenger brukes denne gaven lite, i hvert fall i gudstjenester og i offentlige møter, men kanskje mer i det stille.

I Pinsebevegelsen, hvor jeg hadde min oppvekst, ble den ofte brukt med høy røst og kraftige ord, og det var forbeholdt noen få. Vi oppfordres til å gi rom og være åpne for denne gaven, slik at den kan fungere og være til hjelp, styrke og velsignelse i Guds forsamling som helhet og til den enkelte.

Profetier skal ikke foraktes, men prøves. Apostelen Paulus sier tydelig at denne gaven må ikke foraktes, men den må prøves, og vi må holde fast på det gode (1 Tess 5,19–21). Det som profeteres er ikke «et tillegg til Bibelen». Det kommer gjennom et menneskelig redskap og må derfor prøves.

I Den nye pakt, som vi lever i, leder Gud sitt folk gjennom sitt skrevne Ord og den indre stemmen i vår ånd. «Mine får hører min røst», sier Jesus. Profetier må sanksjoneres både på Guds ord, ens eget hjerte og noen ganger blant andre som har åndelig modenhet.

Tegn og profetier er ikke lenger det avgjørende når det gjelder Guds ledelse. Den profetiske gaven er betydningsfull og kan stadfeste og oppbygge og være til hjelp, men skal ikke lede og styre eller «bestemme framtiden»

Fem gode råd om profetier

For det første: Ikke forakt profetier, men vær åpen for at Gud kan tale til deg og gjennom denne gaven.

For det andre: Alle profetier må prøves. Gaven er guddommelig, men ikke redskapet.

For det tredje: La deg ikke lede/styre av profetier, og ikke styr andres liv gjennom profetier. Profetier om framtiden handler om å stadfeste og oppmuntre det som allerede er i hjertet, og ikke om å styre og kontrollere eller «bestemme framtiden» for et annet menneske!

For det fjerde: Profetisk tale beviser ikke åndelighet og gir ingen posisjon i menigheten. Det er Åndens frukt som viser åndelighet og modenhet (Gal 5,22–23).

For det femte: Vær frimodig og bruk denne gaven ettersom Guds Ånd inspirer og leder deg.

Ingen grunn til å hisse seg opp over Bethels profetiske havari

Bethel-leder selger profetier til 30.000 kroner