Progressiv kristendom – en ny form for liberal teologi

Den kristne tro har blitt forsøkt endret så lenge den har eksistert. Gnostisk lære forsøkte å forføre de første kristne. Grunnlaget for Liberal teologi ble lagt av tyskeren Friedrich Schleiermacher som fremhevet den historisk-kritiske metode i bibelforskningen. Den siste form for liberal teologi heter Progressiv kristendom.

Denne nye form for kristendom kommer fra USA. Der opplever man nå en tragisk polarisering med deling av samfunnet i to grupper etter det politiske syn man har. Kulturpersonen Dennis Prager forteller at mange barn ikke ville feire siste jul sammen med sine foreldre på grunn av for store politiske uenigheter. USA er faktisk delt i en rød og en blå sfære etter politisk overbevisning, hvor avstanden dem imellom kan synes uoverstigelig.

Den samme oppdeling skjer nå også når det gjelder kristen tro. Her går skillelinjene mellom dem som mener man må tilpasse troen til de sosiale endringer som finner sted i samfunnet, og de som mener at den klassiske kristne form for tro ikke må oppgis.

Forløperen for Progressiv kristendom var «The emerging church», den framvoksende kirke, som er et ekte barn av postmodernismen. Når kulturen endres, bør Kirken også endres. Det blir opp til den enkelte å bestemme hvor meget av klassisk kristendom som skal inngå i denne nye kirke.

Den framvoksende kirke legger vekt på postmoderne prinsipper slik at personlig erfaring er viktigere enn fornuft, det subjektive er viktigere enn det objektive, spiritualitet står over religion, og følelser trumfer sannhet. Da avvises absolutt sannhet, likeledes objektiv moral. Betydning av tro og læresetninger blir liten eller fraværende, og gjenstand for omtolkning.

Man tar seg friheten til å nedtone kjerneverdier og historiske doktriner i den klassiske kristendomsforståelse. Man har ingen forpliktelser, kun friheter til å realisere seg selv. Livet er som en reise som aldri tar slutt, og som hele tiden endres- hvor man søker å forstå uten krav om å forholde seg til absolutter. Progressiv kristendom bygger også på relativisme og elementer i kritisk teori.

Progressiv kristendom søker å omdefinere klassisk kristen tro. Den bruker Bibelen og kan sette Jesus høyt. At Gud krevde at Jesus skulle dø for å frelse oss, ser noen som en «dårlig» side ved Gud. Synet på hvem Jesus er kan variere. Ikke alle ser på ham som Guds sønn. Vi kan ikke gi noen definerende beskrivelse, siden det er opp til hver enkelt å tro og mene hva som er viktig for dem.

Et vanlig syn er at Bibelen ikke er Guds ufeilbarlige ord til oss. Den er jo skrevet av mennesker. Bibelen er sann, men den er ikke hele sannheten. Den må tolkes og forstås av den enkelte. Derfor har Bibelen heller ingen absolutt autoritet. Det fører lett til at det blir verden og ikke Bibelen som definerer hva som er rett og galt.

Progressive liker Bibelen når de finner den inspirerende, når den handler om kjærlighet og gode ting Gud ønsker å gi oss, men de liker den mindre når dens budskap er ukomfortabelt. Da tyr man gjerne til ny tolkning av teksten. Å stille spørsmål ved bibelske tekster blir viktigere enn å underordne seg dem. Det fører til at man bygger en tro basert på hva man selv ønsker å tro. Dette kan være attraktivt særlig for moderne ungdom.

En undersøkelse utført av Yancey og Quosigk viste at progressive kristne ser ned på konservative som blir betraktet som trangsynte. De skriver i sin bok at progressive har en sterk tendens til å vurdere konservative negativt, og at de ikke ønsker nær kontakt med dem. Konservative er fundamentalister, og dermed utdaterte.

Progressive viser ofte liten toleranse overfor dem de er uenige med, selv om de hevder å ha toleranse som en leveregel. De progressive har et syn på seksualitet og kjønn som er helt i overensstemmelse med Fri og Pride bevegelsen, og de anklager kristne som mener noe annet. Språkbruken kan da være fordømmende.

Progressive mener om seg selv at de alltid har rett i dette spørsmålet, selv om de ikke finner ett eneste sted i Bibelen som aksepterer homofili. Troen skal tilpasses samfunnet, og ikke omvendt. De gir uttrykk for at Gud ikke er opptatt av hvem vi går til sengs med. Nadia Bolz-Weber mener at det kan være skadelig å begrense sex til ekteskapet. Progressive mener at abort er en umistelig rettighet.

Jeg har undret meg over hvorfor seksuell synd fremheves i Bibelen

Progressive kristne legger vekt på sosial rettferdighet. Man må ikke gjøre forskjell på folk, og alltid forsøke å forstå deres livssituasjon. Moralisme blir viktigere enn bibelske normer for livet. Samfunnet får skylden, mens egne feil og mangler nedtones.

Synd blir på denne måte mindre betydningsfull, og ofte avvist. Da trenger man heller ikke en frelser. Jesu forsoningsverk kan få liten betydning. Omvendelse er et fremmedord. Vi er gode slik vi er og trenger ikke å forandre oss.

Ledende progressive kan mene at alle blir frelst slik som universalismen hevder. Da avviser man at kun Jesus er veien, sannheten og livet, og man avviser likeledes Jesu ord om at hver enkelt må velge mellom en smal og en bred vei i livet. De ulike religioner likestilles, ingen religion er bedre enn en annen. De fører alle til Gud og evig salighet.

Progressive er ikke opptatt av Guds hellighet, heller ikke at Hans bud og leveregler gjelder for alle tider. Å forstå Guds hellighet er en forutsetning for et gudfryktig liv. De velger å ikke innse at det er Guds ord vi alle skal dømmes etter på den siste dagen.

Progressive har venstresidens politiske synspunkter. De søker makt for å omforme kristen tro i henhold til deres egne meninger. Men å søke makt finner jeg uforenlig med kristen ydmykhet. Derfor kan de også være preget av politisk korrekthet som ikke tillater å ytre andre synspunkter enn dem de selv tolererer.

Progressive ønsker i prinsipp åpne grenser, og ingen kvote-reguleringer for immigranter. Progressive fremhever vitenskapen, og gjør tydelig at de er evolusjonister. Dermed reduseres betydningen av Gud som altets skaper.

For noen blir dekonstruksjon viktig. De omtolker en tekst, og bygger den opp på ny slik at den passer eget syn og mer samsvarer med tiden vi lever i. Enkelte er overbevist om at slik dekonstruksjon er nødvendig for å få en Bibel som passer for vår tid.

Denne korte gjennomgang viser at progressiv kristendom er en lære som avviker så meget fra bibelsk kristendom, at det passer bedre å kalle den for Progressiv Kirke.

Den er altså en vranglære. Derfor bør man vurdere å finne en annen menighet hvis man finner symptomer på Progressiv kristendom hos sin pastor, jo før jo heller, siden disse ideene er meget smittsomme, spesielt i vår tid.

For meg ser det ut til denne form for religiøs tro allerede finnes i norsk kristenhet, inkludert Bispekollegiet.