Progressiv skapelse

Jeg har aldri argumentert mot ung jord-kreasjonister, og kommer heller aldri til å gjøre det. Til det har jeg altfor stor respekt for mennesker som sterkt ønsker å være bibeltro.

Jeg forsøker i stedet å gjøre rede for hvor jeg står og hva jeg mener – og jeg ønsker også å være bibeltro.

Jeg tror på en allmektig Gud. Derfor har jeg i prinsipp ingen vansker med å tro at Gud kan skape alt i løpet av noen dager. Men gjorde Han det?

Jeg makter ganske enkelt ikke å forstå eller tro at vår jord er 6000 år. Siden lys fra stjerner kan bruke millioner av lysår for å nå fram til vår jord, ser jeg ikke bort fra at jeg ville miste troverdighet hvis jeg gir uttrykk for at jorden er under 10.000 år.

Jeg er av den overbevisning at ung jord-problematikk best behandles i mindre grupper knyttet til menigheter. Jeg er faktisk redd for at vanlige sekulære mennesker – og kristne ungdommer – kan fjerne seg enda mer fra kristendommen hvis de blir møtt av kristne som gjør ung jord til noe viktig.

Jeg forstår heller ikke hva jordas alder kan bety for kristen tro. Det er vel utelukkende menneskehetens alder som har betydning.

Jeg abonnerer på ung jord-tidsskrifter. Jeg finner det påfallende at jordas alder ofte blir en hovedsak. Det burde i stedet argumenter for skapelse være. Derfor syntes jeg det var flott med filmen «God of Wonders» hvor kreasjonister som Ken Ham deltar, uten at jordas alder ble et tema.

Innfor store spørsmål tror jeg man kommer lengst med ydmykhet. Ingen av oss vet og – vi forsøker å tolke etter beste evne og ut fra våre forutsetninger.

To steder i Bibelen står det at én dag er som 1000 år – kanskje det er skrevet for oss som sliter med aldersspørsmål, og maner til varsomhet med våre tolkninger.

Siden solen ble skapt fjerde dag, er det umulig å vite hvor lange de tre første dagene var. Det er jo solen som bestemmer døgnets lengde. Uten sol blir det verken morgen eller kveld. Det er derfor nærliggende å betrakte «dagene» som uttrykk for tidsepoker.

Jesaja 45:12 sier: «Jeg har gjort jorden og menneskene på den og utspent himmelen.»

Vi kan ikke lese dette slik at himmelen ble til etter jorden og menneskene. Det er ikke alltid rett å si: Den Hellige Skrift sier.

Ofte vil det rette være: Min tolkning av Skriften er.

Naturalistisk evolusjon, som er det rådende syn i Norge, og som våre barn og barnebarn lærer, er blind, den ser ikke fremover, den kan ikke planlegge, den er uten intensjonalitet, og kan ikke skape innovasjoner.

Drivkraften i naturalistisk evolusjon er tilfeldighet. Det er ingen styrende prinsipper. Intelligent styring av livets utvikling fornektes. Det er ingen Gud til stede.

Progressiv skapelse innfører en styrende intelligens i livets utvikling. Livet er slik denne styrende intelligens ville at det skulle bli. Progressiv skapelse kan i dag forklares med spesielle gener som ikke kan ha blitt til ved naturalistisk evolusjon.

Progressiv skapelse av planeter og solsystemer kan forklares ut fra fysikkens lover. Det betyr at kristne som har vansker med å forstå at jorden er noen tusen år gammel, i dag kan forklare livets opprinnelse og livets mangfold som resultat av intelligent årsak – en intelligens som var der før liv fantes, og som vi vanligvis kaller Gud.

Opp til nå har det vært slik at hvis jorden er gammel, må livet jo ha utviklet seg, og det har vært nærliggende å konkludere med at da er den vanlige evolusjonslæren sann.

I løpet av de siste 150 år har millioner mistet sin kristne tro nettopp av denne grunn. Pastorer, lærere, forkynnere, ungdomsarbeidere, sjelesørgere har nå mulighet til å vise at en Skaper er til stede uansett hvor gammel jorden er. Det er faktisk den beste forklaring på det som moderne vitenskap viser. Det må da være godt å kunne ta med seg!

Per Arne Åkenes anbefaler i Dagen den 22. januar at menigheter driver apologetisk arbeid. Det anbefaler jeg sterkt. Apologetikk er et meget forsømt felt i Kristen-Norge.

«Progressiv skapelse»-kompromisset