«Progressiv skapelse»-kompromisset
Dr. med. Kjell J. Tveters nye bok «Livets mysterium. Om intelligente årsaker i naturen» røper en omfattende, oppdatert kunnskap om molekylærbiologi, bioinformatikk og Intelligent Design. Blant de mange litteraturhenvisningene i boken finnes det faktisk også en henvisning til en artikkel i «Journal of Creation» – vel et indirekte vitnesbyrd om det høye vitenskapelige nivået i dette tidsskriftet, som utgis av «ung jord»-kreasjonistiske vitenskapsmenn!
Også «ung jord»-kreasjonister som undertegnede gleder seg over at det på norsk i det siste er kommet ikke mindre enn to bøker fra Tveters hånd, der han klart viser evolusjonslærens manglende evne til å forklare hvordan livet i alle dets utrolig varierte former og spesifiserte kompleksitet har oppstått her på jorden.
Men alternativet som Tveter går inn for i sin siste bok – «progressiv skapelse» – er dessverre ikke så mye bedre.
Annonse
Hans klare og sterke bekjennelse til Gud som «allmektig, allvitende, alle steds nærværende» (s. 194) virker nokså fraværende når han skal forsøke å gi «en rasjonell forklaring» av skapelsesberetningen i 1. Mosebok «ut fra det vi i dag vet om biologi» (s. 228ff).
For hvorfor skulle en allmektig Gud dog – for eksempel – være nødt til å vente «en lang periode» på at «mikroorganismer» lager de nødvendige «betingelser for liv ved at vegetasjon muliggjøres» (s. 229)?
Blant annet Jesu vidunder ved bryllupet i Kana viser jo at Gud på et øyeblikk er istand til å frembringe ting som det normalt ville ha krevd lang tid å frembringe!
Ser Tveter og andre som går inn for såkalt progressiv skapelse virkelig ikke at de faktisk prøver å få plass til Gud i de huller som de mener å ha konstatert i evolusjonslæren?
Forstår de ikke at også paleontologien er gjennomsyret av evolusjonslærens ødeleggende innflytelse?
Tveter – og Intelligent Design – holder med rette frem den såkalte «kambriske eksplosjon» som et bevis på at evolusjonslæren ikke kan være riktig; men disse fossilene vitner jo ikke først og fremst om livets tilblivelse, men om det motsatte: dets ødeleggelse i den dommen som Gud ifølge Den Hellige Skrift lot komme over jorden på den syttende dag i den andre måneden i Noahs 600. år (1. Mos. 7.11)!
Progressiv skapelse er således uttrykk for et kompromiss med visse deler av evolusjonslæren – deler som også (i likhet med læren om såkalt makroevolusjon) er på kollisjonskurs med Den Hellige Skrift.
Nettopp dette er også faren ved Intelligent Design, så mye positivt det enn er å si om denne bevegelsen!
